-Jeg har alltid likt takhøyden her, sa Robinson.
-Enig. Selv om det er fullt av folk, blir det aldri for tett, sa Fredag.
Så begynte de å mimre om nær fortid. Den gang «Huset» var det fremste møtestedet for byens kunst- og kulturelite - og veldig mange andre. Det var stedet å se og bli sett, spesielt fredagskveldene. Så dukket Litteraturhuset opp, og tyngdepunktet flyttet seg. Restaurant Arcimboldo gikk konkurs, og i flere måneder har det vært dårlig med servering. I år fyller bygningen 80 år, og nylig åpnet Kunstnernes Hus Bar og Restaurant i nyoppussede lokaler.
-Vil det gamle klientellet finne tilbake? undret Fredag.
-Tja, sa Robinson og studerte vinkartet. -De mest velholdne, kanskje. For vinpris-ene er stive. I hvert fall hvis man lever av statlige støtteordninger og stipender.
Det er Anders Jørgensen som komponerer smakspaletten. Enkle, rene smaker i elegant innpakning. Her bys gjestene på en tre- til seksrettersmeny (400-600 kr), samt en liten à la carte basert på norske råvarer som klippfisk, seirygg og oksekjake, men også franske østers.
-Dristig. Hvis man ikke har lyst på fisk eller har sans for sære deler av oksen, begrenses utvalget, mente Fredag.
Men en blid og kunnskapsrik servitør forklarte at det var fullt mulig også å plukke fra seksrettersmenyen, slik at valg-mulighetene blir litt større.
Appetittvekkeren kongekrabbe med avrugakaviar og mangosaus hintet om at ambisjonsnivået er skrudd opp siden lokalene huset Arcimboldo. Robinson og Fredag gikk for glass med vin og ga sin tillitvekkende kelner carte blanche. En tørr Riesling ble skjenket til Robinsons forrett, østers i tre varianter - en naturell, en med soya- og sesamdressing samt en med rødvin og sjalottvinaigrette.
-Jeg sverger oftest til østers naturell, men dette var fine smaker, innrømmet Robinson.
Til forrett hadde Fredag valgt terrin av kanin og foie gras med syltede grønnsaker og karamellisert pærepuré fra à la carte menyen. «Fett og godt», lød dommen. Her hadde servitøren funnet fram en annen Riesling, av halvtørt slag.
Til hovedrett valgte Robinson gårdsand med eple og sellerikompott, potetterrin og tranebærsaus, mens Fredag lot seg friste av grillet uer med pasta, rødbeter og hummerskum.
-Slett ikke dumt, sa Fredag begeistret.
Fisken var perfekt stekt. En sprø skorpe forseglet den saftige fileten, som sto fint til de søte smakene av rødbet og hummerskum. En vellykket kombinasjon, som ble ledsaget av en hvit burgunder. Robinson var ikke like tilfreds. Andebrystet kunne vært mindre stekt, og andeconfiten var i tørreste laget. Siden kokken hadde vært gjerrig med tranebærsausen, ble helhetsinntrykket i tørreste laget. Rett og slett. Baroloen i glasset var det imidlertid ikke noe å si på.
Robinson avsluttet med «demontert gulrotkake», som viste seg å være nettopp det. Kake servert i enkle bestanddeler horisontalt, i stedet for stablet vertikalt. Bra. Fredag dristet seg på brødpudding med salt karamellis. Den søtsalte isen overrasket og ga assosiasjoner til lakris selv om det her ikke var spor av anis.
-Ingen tvil om at det finnes rikelig med talent på kjøkkenet, selv om den totale kunstopplevelsen uteblir, sa Robinson.
-Husk at det er kort tid siden dørene åpnet, sa Fredag. -Jeg tror dette kommer til å bli veldig bra - med litt mer tid og noen småjusteringer. Vi kan vel fremdeles se på dette som «work in progress».
Uansett er det flott at Kunstnernes Hus har åpnet igjen.