- Jeg rusler altfor sjelden utover Akershuskaia, sa Robinson.
- Ja, dette er liksom cruisepassasjerenes domene. Med mindre du skal ta en båt ut til øyene, sa Fredag.
- Eller ta deg en matbit på et av kaias to spisesteder.
Målet for vandringen denne sommerkvelden var Royal Marine Seafood & Grill Restaurant, en populær uteservering som driftes av den fargerike Mona Halvorsen og hennes cateringfirma Stunt Squad for fjerde året på rad.
Serveringen foregår mellom skur 28 og 29, og er et både rimeligere og mer uformelt alternativ til «Solsiden», som ligger litt nærmere cruiseskipsanløpet. Men utsikten mot fjorden og det maritime livet er den samme, og herfra kan man - mens Aker Brygge for lengst er skyggelagt - nyte sola til langt utpå kvelden.
- Sett dere hvor dere vil, sa en blid kelner. Valget sto mellom tre bord, og Robinson og Fredag valgte det nærmest sjøen, bestilte hver sin halvliter, og nøt den svale sommerkvelden, sola og bølgeskvulpet en stund, før de ga seg i kast med menyen.
Da var uteserveringen smekk full, og en liten kø var i ferd med å danne seg. Over bordene summet det på både norsk, dansk, engelsk og spansk, og Robinson observerte en av kelnerne gi et par turister et kurs i rekepilling. Store boller med ferske reker sto på mange av bordene, liksom fat i ulike størrelser med dampende blåskjell.
- Alt dette høres jo veldig sommerlig og godt ut, sa Fredag etter å ha bladd seg gjennom den tospråklige menyen.
- Først moules frites, så kveitekotelett!
- Gazpacho, så en «sagnomsust» fish & chips, repliserte Robinson.
De to kokkene på det lille - delvis åpne - kjøkkenet jobbet hardt denne kvelden, men varene kom likevel fort til bords. Blåskjellene var saftige, enkelt tilberedt med hvitvin, og smakte fortreffelig. Det gjorde også de medfølgende pommes frites med aiolidipp, og gazpacho-suppa var frisk og passe krydret. Robinson fortsatte med øl til sin fish & chips, mens Robinson bestilte et glass chablis til kveita. Vinkartet er lite, men hyggelig priset til mellom 329-520 per flaske.
- Wow! utbrøt Robinson etter en munnfull torsk.
«Fish & chips» kan være så mangt, men her hadde fiskefiletene fått en rask og kraftig behandling i frityren. Skorpa var solid og sprø, mens innmaten - altså fisken - hadde fått beholde sin saftighet, og flaket seg fint. De friterte potetene var rykende varme og sprø, og som seg hør og bør serveres denne engelske klassikeren med remulade og malteddik.
Fredag var ikke like fornøyd med sin kveite. De to kotelettskivene hadde ligget litt for lenge på grillen, og burde vært saftigere. Og de ovnsbakte potetbåtene bar preg av at det var en stund siden de hadde kommet ut av ovnen. Etter å ha smakt på noen flak av medspiserens saftige torsk, var dommen klar.
- Neste gang går jeg også for «sagnomsust» fish & chips!
- Det har vært en veldig travel kveld, sa kelneren da Robinson og Fredag spurte om å få titte på dessertkartet.
- Dessverre bare vi bare hvitvinskokt pære igjen, beklaget hun.
Det gjorde valget enkelt, og to små plastglass med biter av pære, pistasjnøtter, rips og sjokolade avsluttet måltidet - uten den store akklamasjonen, selv om pærebitene var både syrlige og friske.
- Et sympatisk sommerkonsept, kommenterte Fredag da de ruslet mot Rådhusplassen.
- Og en sympatisk pris, sa Robinson. Hva tror du? Halvparten av hva vi hadde måttet ut med på den andre siden av havnebassenget?
Fredag nikket.
- Se ikke bort fra det. Det er både billigere, hyggeligere - og mer solrikt - på solsiden.
robinson&fredag;@dagbladet.no
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse: