TV-SERIE: Det er et stadig mer velkjent tv-krim-territorium Kevin Bacon kaster seg ut i med sin første tv-hovedrolle: Det der en begavet etterforsker med personlige svakheter blir utfordret av en genial og nådeløs kriminell nemesis.
I tilfellet «The Following» dreier det seg om den karismatiske engelskprofessoren Joe Carroll, som inspirert av skrekkpoeten Edgar Allan Poe rakk å drepe og skjære ut øynene på 14 unge kvinner før han ble stoppet av vår mann, FBI-agent Ryan Hardy.
Åtte år senere rømmer Caroll på spektakulært blodig vis fra dødscella si, for å fullende verket ved hjelp av «følgere» han har rekruttert fra fengselet.
Skrekk og spenning
Bak «The Following» står Kevin Williams, manusforfatteren som i sin tid skapte blant annet «Skrik»-filmene, og serien vet å benytte seg av sine skrekkfilmgrep.
Det jaktes med lommelykt i mørke kjellere, forfalne hus er forskrudd dekorert med tekster og bilder på veggene, og ikke minst tas det med ujevne mellomrom plagsomt dårlige avgjørelser i skumle situasjoner.
Men tross en del blod og gørr i starten, utvikler dette seg snart til å handle mer om intellektuell spenning enn grafisk voldsbruk og brå, høye lyder.
Som i de fleste seriemorderhistorier dreier det seg nemlig ikke først og fremst om å oppklare mordene, men om kappløpet for å forhindre dem. Og Carroll leker katt og mus med Hardy og FBI, i et plott som stadig utvides og tar uventede vendinger, og hvor det tidlig etableres at det er svært vanskelig å vite hvem man egentlig kan stole på.
Beskrivelse
Premieredato
Kanal
Dét hører til på den sterke siden til «The Following».
Menneskelige sjablonger
Dessverre rendyrker ikke serieskaperne fokuset på krimhistorien. Det burde de ha gjort - for det mellommenneskelige får de ikke til.
Gjennom Hardy blir vi nødt til å forholde oss til både alkoholisme, intimitetsproblemer og martyraktig selvoppofrelse, uten at det behandles på en måte som rettferdiggjør de åpenbare klisjeene.
Det er heller ikke lett å kjøpe hvordan enkelte av «følgerne» kan svitsje fra å være følelseskalde drapsmaskiner i det ene øyeblikket, til å vise empati i det neste.
«The Following» er grei underholdning for kriminteresserte - men den nærmer seg aldri det helhetlig elegante nivået vi har lært å vente av serier som «Broen» og «Sherlock».