Da Knut Faldbakken debuterte som krimforfatter i 2002 med «Alle elsker en hodeløs kvinne», ble han delvis advart av anmeldere. Etter ni kriminalromaner kan man fastslå at Faldbakken gjorde et smart valg. Han skriver proft, behagelig og godt – det er en sjeldenhet i kriminallitteraturen.
Knut Faldbakken
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Gjennomgangsfiguren Jonfinn Valmann er politietterforsker ved Hamar politikammer. Han har nå fått en datter med samboeren Anita, som også jobber i politiet.
Sympatiske Valmann er ingen typisk hardkokt krimhelt. Tvert om, han er litt keitete, nesten veik, og akkurat i denne boka heller ingen spesielt oppvakt etterforsker.
I likhet med i de andre Valmann-krimmene blir han også her involvert privat. Avgangsklassen hans på Hamar katedralskole skal ha tredveårsjubileum. Da de møttes ti år tidligere, skjedde det noe dramatisk. Klassens ener; den vellykkede og sjarmerende Hein, ble funnet i død badstuen. Det ble konkludert med hjertestans. Når Valmann nå begynner å sjekke, er det mye som ikke stemmer.
Plottet er med andre ord ikke spesielt originalt. Gamle venner møtes, noe ligger under som ingen egentlig vil snakke om. Persongalleriet er rikt og variert.
Et slags nav er smellvakre Hedda, enken etter Hein. De to var klassens superpar, ved siden av den mystiske Jonas, som nå har blitt forfatter.
Faldbakken bruker ordet «slow krim» om bøkene sine, og sier at hans egentlige hensikt er å skildre borgerskapets smuldrete fasade.
Og mer enn plottet, er det nettopp persongalleriet som driver boka framover; deres begredelige skjebner, tragiske ekteskap og alle sårene fra ungdommen.
Svakheten er det forutsigbare i handlingen. Vi skjønner ganske raskt hvor det bærer. Valmann ligger hele tiden etter oss, på et vis. Det blir få overraskelser og en ganske slapp avslutning.