- Hva? Ingen rømme? Ingen mais? Ingen tacoskjell? Ingen revet ost? Unnskyld, er ikke dette en tacosrestaurant?
Robinson var neppe den første som dro denne lavbudsjettsvitsen på nyåpnede Taco Republica, i krysset Torggata/Osterhaugsgata i Oslo. Men den blide og energiske kelneren tok det sporty, der hun satte brettet med fire ulike tacovarianter på bordet sammen med skåler med matchende salsa til hver rett. At hovedstaden i fredagstaco-foran-gullrekka-republikken endelig har fått sin første ordentlige taqueria, en autentisk tacorestaurant, var i høyeste grad på tide.
På Taco Republica gjør de det ordentlig. Det betyr kortreiste råvarer og import i skjønn forening, der lammet er fra Lofoten, osten fra Den Blinde Ku og de små tortillasene er bakt på det kalkvannsbehandlede meksikanske mais-melet masa harina. Det betyr et titall autentiske chilisorter fra Mexico, og liberal omgang med den hellige treenigheten chili, lime og koriander, eller cilantro, som den kalles på de kanter.
- Man kan trygt slå fast at dette er noe folk vil ha, sa Fredag, og så seg om i det røffe lokalet. På andre forsøk hadde spiseparet klart å tilkjempe seg et bord, etter køståing og en times ventetid i baren. Taco Republica tar nemlig ikke bordbestillinger, noe som den første
uka etter åpning førte til et temmelig frustrerende kaos der køen gikk ut på gata og et halv kvartal bortover fortauet. Taco Republica fyller åpenbart et behov, og gjør heller ikke skam på forventningene. Til forrett bestilte Robinson og Fredag guacamole med totopos, eller tortillachips, og en skål med ceviche, rå fisk marinert i lime med tomat, koriander, chili og løk.
- Guacamolen er perfekt chunky, og akkurat passe mye hottere enn den man vanligvis får her til lands.
Også fisken, som altså «kokes» i limesaft, kom med totopos ved siden av.
- Enkelt og godt. En friskere, mer energigivende forrett er det vanskelig å tenke seg, sa Robinson og kjente lysten på et stort antall tacos og mer fatøl melde seg. Vin er nærmest en ettertanke på menyen, med bare to røde.
Tacos kan bestilles enkeltvis og ferdig tilberedt, alternativene med kjøtt også i løs vekt, der ønsket fyll kommer i porsjoner på 250 eller 500 gram, med tortillas ved siden av. Robinson og Fredag valgte ferdige tacos med nesten alle de tilgjengelige fyllsortene, det vil si confit av svinekjøtt, ovnsbakt lam, stekt kylling, kokt oksetunge og stekt østerssopp. De tre første var best.
- Jeg hadde nesten ventet at det skulle være hottere. Må jeg velge, så går jeg for det mørke fyllet med confitert svinekjøtt. Men lammet er ikke langt etter, smattet Fredag, i et forsøk på å få alt fyllet inn i munnen. De små, myke tortillaene kan med fordel bakes noe større, så man lettere får i seg fyllet uten søl.
Etter to forretter og fem tacos hver, var Robinson og Fredag akkurat passe mette, og nesten døve på grunn av det voldsomme støynivået i det trivelige og høyloftede lokalet, der store glassvinduer og udempede takflater sender all lyd knallhardt tilbake. Robinson ropte ut:
- Hit må vi tilbake. Men tacosene er litt høyt priset. Det er jo meget enkel mat, dette. Utvalget i hovedretter burde dessuten være større. Og er det lov å si at de trauste, norske fredagstacoskjellene fortsatt har noe for seg? De er sikkert usunne og inautentiske som pokker, men det er noe med kontraster mellom sprøtt og bløtt. Det får man ikke her, om man ikke bestiller tortillachips ved siden av. Ta den, tacohipstere!
robinson&fredag;@dagbladet.no
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse: