Norsk langrennssport ligger nede med sprukket leppe og brukket rygg. Hva passer vel da bedre enn en vitaminpille av en coffe table-bok om en av våre andre nasjonalskatter innen idrett: Det norske kvinnelandslaget i håndball.
Stian Haraldsen
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Stian Haraldsen, tidligere journalist i Dagbladet, har levert en friksjonsfri og ukomplisert historie om den eventyrlige reisen landslaget har gjort de siste 30 årene.
Boka starter med laget som tok sin første mesterskapsmedalje i 1986, anført av hissigproppen Svein-Tore Jacobsen. Og kulminerer selvsagt med OL-bronsen i Rio.
På veien får vi historien om et lag der samholdet står sterkt, konflikter løses, og de unike norske verdiene gir oss et konkurransefortrinn i forhold til de andre. Tidligere utøvere lirer av seg selvfølgeligheter. Som når Norge overraskende gruser Russland i OL-finalen i Bejing, og Kristine Lunde-Borgersen konkluderer med at «De spiller for andre ting enn å ha det gøy. Vi spiller for oss selv, vi spiller ikke for penger.» Eller når tidligere kaptein Marit Malm Frafjord siteres to ganger i boka på: «De kampene vi taper, er ofte dem vi lærer aller mest av». Man kan få en tåre i øyet av mindre.
Boka er i det hele tatt en stueren dramaturgisk oppbygning av de norske håndballjentenes suksess, som jeg er sikker på at Norsk håndballforbund vil være stolt av. Mot slutten av boka får vi også presentert kapitlet «Tidenes tryggeste sex-OL», en av de mange «spenstige» titlene i boka.
Til bokas forsvar: Norsk kvinnehåndball er en suksesshistorie. Dette er skrevet som en bok for fansen, og Haraldsen lykkes i grei grad med presentere stoffet lett og ledig. Vekslingen mellom tekst og bilder i boka fungerer bra.
Partiene rundt Marit Breiviks utfordringer som kvinnelig trener med en ny tilnærming, da hun tok over landslaget i 1994, er bokas sterkeste.
Ellers blir dette vel pent og pyntelig, av en journalist som åpenbart kan det han skriver om til fingerspissene. Dette er klassisk romjulslesning myntet på hele familien, i kjølvannet av det som forhåpentligvis for Haraldsen og Aschehoug blir en norsk triumf i EM hos söta bror i adventstida.