- Det er ingen tvil om at blådressen er tilbake i motebildet, humret Robinson fra dypt nede i fløyelsstolen.
Ja, så dyp var faktisk stolen at det var litt strevsomt å rekke opp til bordet.
Det er seks år siden den heller ikke så store Petter Stordalen rocket opp de ærverdige lokalene over Theatercaféen — så både skipsredere og kulturfolk satte champagnen i halsen. Restauranten med det nyrike plysj- og paljettpreget, fikk navnet Eik Annen Etage.
Denne kvelden var baren full av dresskledde menn, og en og annen kvinne i drakt, alle med bedriftens Mastercard i lomma. Konseptet er effektivt, både for kjøkkenet og for dem som skal innom mellom jobb og hjem. Det finnes fem selvsikre retter på menyen, og du kan spise tre, fire eller fem av dem.
Først kom to vinterfristelser: tørr, sprøstekt svor med sennepsdipp. Og sild med crème fraîche. Servitøren kunne ikke svare på hvilke spennende krydderier silda hadde fått følge av. Var det en mild smak av nellik? Da svaret endelig kom fra kjøkkenet var det så generelt som «krydderpepper». Uansett, pirrende for smaksløkene, syntes Robinson, som gledet seg til firerettersfest.
Høvdingen bak menyen er Ole Jonny Eikefjord, Stordalens restaurantmakker, tv-kokk, kokebokforfatter og mannen som laget middagen under Kronprinsparets bryllup.
Spiseparet fikk Dönnhoffs friske Riesling i glassene. Til forrett spiste Fredag varmrøkt laks med akevittgelé og dillmarengs, mens Robinson gikk for torsk med pepperrot og kjøkkenets tre varianter av rødbet.
- Det hvite fiskekjøttet er fast og deilig og nydelig mot den spisse pepperrotsmaken og de søtlige rødbetene, roste Robinson.
Fredag var også godt fornøyd med fisken, men syntes kjøkkenet var vel gjerrige med mengden laks.
Kanskje det var fordi neste rett var mektig, til bordet kom risotto med fritert kalvebrissel, estragonolje og parmesan.
- Hmmm, kalvebrisselen, som er så mild på smak, kom kanskje ikke helt til sin rett sammen med den parmesansterke risottoen. Jeg synes heller ikke hvitvinen matchet retten godt nok, sa Robinson, som hadde fått en Il Falchetto Langhe Arneis i glasset.
- Sssssjjj, sa Fredag, der kommer kokken spankulerende.
- Så hyggelig, utbrøt Robinson, det er lenge siden jeg var på en restaurant hvor kokken kommer til bordene.
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse:
Men sjefen hadde sett seg ut ett eneste bord som skulle sjarmeres, og da oppgaven var fullført, spratt han inn på kjøkkenet igjen.
Ut kom hovedretten. Det langtids-bakte ibericosvinet med eple, steinsopp og marinert rødkål var vellykket. Men spiseparet kunne ikke unngå å tenke tilbake på ibericoen de fikk noen måneder tidligere hos konkurrenten Pjoltergeist, som både i smak og mørhet var et par hakk over Eikefjords svineprestasjon.
- Klar for en søt avslutning? spurte servitøren og introduserte en slags luksus-Snickers: vaniljeis med melke-sjokolade, karamell og peanøtter.
- Søtt, salt og kaldt. Nydelig, smilte Fredag.
Robinson var allerede over i oppsummeringsmodus:
- Maten er god. Servitørene er oppmerksomme, men ganske uerfarne. Og atmosfæren oppleves stiv hvis du ikke har med deg verken dress eller kunder. Når det i tillegg er relativt dyrt her, så er det en del andre Oslo-restauranter jeg vil anbefale før denne.
- Enig, kvitterte Fredag.
robinson&fredag;@dagbladet.no