De fem rettene på kartet skiftes ut hver uke, men etter et halvt tiår har konseptet satt seg så godt at du vet hvilken opplevelse Eik vil gi deg: Norske råvarer, fortrinnsvis etter sesongen, ofte koblet med asiatisk tilbehør, mange elementer på hver tallerken, rause vinmengder og proff service.
En kveld tidlig i uka er det tydelig hvor populær Eik er, spesielt for mannlige jobbfellesskap.
—Kanskje menn er spesielt glad for å slippe å velge? spekulerte Fredag.
—Det er i hvert fall påfallende få kvinner her. Og nesten ingen kjærestepar, observerte Robinson.
Det er ingenting i veien med atmosfæren som skulle tilsi pur business. Eik har klart å lage et lokale som ikke føles som en hotellrestaurant som det formelt sett er, på hjørnet av Savoy. Det føles intimt ved bordene, men luftig nok til å følge med på gjestelivet. Lite ser ut til å være forandret på seks år. Det trasige er at baren, som før var en av byens beste for midtukefyll, for tre år siden ble omskapt til noe som nesten ingen lenger setter pris på. Men det er annen skål.
Etter appetittvekkeren av aspargessuppe, lam og scampi kom høstens sopp — servert slik Eikeboere er blitt vant til: Over steinsoppsuppa balanserte en tynn toast med marinerte kantareller. På andre siden av rektangeltallerken lå en tempurastekt piggsopp, italiensk skinke (coppa), salat og en luftig pepperrotkrem.
—Suppa er så presist sterkt pepret at det river samtidig som soppsmaken er tydelig, roste Robinson.
Fredag bet fornøyd over tempuraen, men var litt i stuss over hvor mye mat det lå allerede i første rett.
Spiseparet hadde valgt alle fem serveringer, men begrenset vinpakka til tre glass. Det gjorde ingenting: Servitøren fylte vann oppmerksomt. Et annet tegn på hvor innarbeidet rutinene er: Robinson telte fire servitører som i løpet av kvelden tok seg av dem uten at de rotet noe til. På et slikt sted kan en ikke forvente den helt personlige oppmerksomheten.
En Riesling fra Rheingau ble presentert til kveita fra Lofoten.
—Jeg tror ikke fisken i seg selv er for salt, men sammen med sitron- og persillerisottoen den ligger på ble det litt i overkant for meg, sa Robinson.
—Det er jeg ikke enig i. Artig at de bruker sprøsøtegode neper, mente Fredag.
En samosa (frityrstekt deig) med kamskjell og kongekrabbe understreket hvor asiatisk Eik tenker i nesten alle retter.
Svinenakken, chilistekt, kom med boc choi (kinakål), gulrot- og ingefærpuré, mango, granatepler, kasjunøtter og kassavarot.
—Det smaker ikke så mye chili av kjøttet, mer søtt, men alt er virkelig godt, sa Robinson.
—Det asiatiske ligger også i at det er så mye annet på tallerken enn kjøttet. Hvis du liker det, er Eik stedet. Noen vil sikkert mene det er for mye og rotete, analyserte Fredag.
Fem oster servert med restaurantens rause to-glass-policy av både søt hvit og rød (Riesling og Madeira), spente fra den helt milde italienske til den ikke helt skarpe gorgonzolaen. Den søte avslutning var den minst vellykkede.
—Melkesjokoladedelice er bare for kompakt og multene har mistet sin ynde av gratineringen. Men plommene er nydelige og yoghurtsorbeen frisk, mente Robinson.
Men fem retter for 465 kroner er utvilsomt fortsatt et av Oslos beste alternativer for en kvalitetskveld på byen.