-Kjær adresse har mange navn, proklamerte Robinson og så seg rundt i det mørke, rustikt innredete lokalet. -Her lå Will's, her lå Steakers og siden februar har altså Amundsen Bryggeri & Spiseri holdt hus med ølfanen til topps: Mikrobryggeri midt i lokalet, internasjonal ølkjeller, stort ølutvalg på fat og flaske og en ganske omfattende lunsj- og middagsmeny der øl også spiller en betydelig rolle i kokekunsten.
-Tiltalende, repliserte Fredag. -Litt pub, litt restaurant, og gudskjelov med den store åpningen mot Roald Amundsens gate i behold. For oss med hang til usjenert touristspotting over et glass, er den helt uvurderlig. Men ølt til sin tid, til forretten insisterer jeg på hvitvin. Selv om husets friterte scampi er aldri så mye bayermarinerte.
-Tomatisert fiskesuppe for meg. Og absolutt øl, parerte Robinson.
-Belgisk hveteøl, Du Monde Blanc frisk fra fat skal det være.
En noe urutinert, men blid servitør sørget for at et glass syrlig og frisk australsk pinot grigio kom kjapt på bordet sammen med lyst, sterkt aromatisk øl og lyst og mørkt brød. Heller ikke forrettene lot vente på seg, og Fredag gikk straks til angrep på kjemperekene.
-God smak på scampiene, men de blir nesten borte i all frityrdeigen, lød den umiddelbare kommentaren.
-«Raus» er et stikkord for denne fiskesuppa, fulgte Robinson opp.
-Her er flust med torske- og laksebiter, små reker, blåskjell, løk og fennikel, men selve kraften er såpass heit og tomatisert at alt smaker mer eller mindre likt.
Fredag hadde valgt
-Kombinasjonen klippfisk/chorizo høres i utgangspunktet ut som en risiko-sport, men dette går fint, lød det snart. -Ikke noe saltsjokk her, og selv om både fisk og pølse har fått litt for mye varme-behandling - noen av chorizobitene er seige og fisken kunne vært litt fastere -
er det slett ikke verst. Valpolicellaen er enkel, men har smak og fylde nok til å matche maten.
-Hvordan trives du med dine spareribs?
-Bra, takk, svarte Robinson. -Ingenting er spesielt raffinert på denne tallerkenen, men ei stor beingrind med mye og godt stekt svinekjøtt er aldri å forakte.
Krydringen er diskret, og når så barbequesausen er som den skal, coleslawen frisk nok og pommes fritesen sprø, blir det et solid, om ikke spesielt smaksmangfoldig måltid av det. Ikke angrer jeg på valget av Brooklyn Brewerys India Pale Ale heller, grillmat og humle har et godt grep om smaksløkene mine. Dessert?
Men Fredag hadde nådd metningspunktet. Robinson lot seg friste av smuldrepai med skogsbær og vaniljeis, bare for å oppleve at det som skjulte seg under deigsmulene smakte som stekt, oversøtet firefruktersyltetøy.
-Kveldens nedtur, lød dommen. -Jeg er ikke overbevist om Amundsen Bryggeri & Spiseris nivå som mattempel, og prisene virker i drøyeste laget på meg. Men som et «stikk innom»-sted for et enkelt måltid når som helst på dagen, kan nok ølhunder ha en del å hente her.
-Spesielt når det er turistsesong i Roald Amundsens gate, sa Fredag.