Anmeldelse: «Grey» er som et altfor langt samleie der utløsningen aldri kommer
Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker
Du har kuppet drømmeprinsen, og det er nesten så du ikke tror det er sant. Men hva om du kunne få vite nøyaktig hva han har tenkt om deg, i alle tenkelige situasjoner? Fra det første, klossete møtet, flørtingen, kyssene, overnattingene, og til de store avsløringene?
Den tanken er selve grunnlaget — salgsgrunnlaget — for det som etter all sannsynlighet blir sommerens store kioskvelter på bokmarkedet: E.L. James? «Grey: Fifty Shades of Grey as told by Christian».
Opphissende?
Som tittelen tilsier, er det en omskrevet versjon av den erotiske bestselgeren «Fifty Shades of Grey», fortalt fra Christian Greys perspektiv: Den 27 år gamle mangemillionæren med trøblete fortid, som sjekker opp den purunge og uerfarne studenten Anastasia Steele og introduserer henne for BDSM-livet. Med alle de gleder og kvaler og vondter det innebærer.
Opphissende?
James har sagt at de første bøkene var hennes egen erotiske fantasi festet til papiret. Mye har vært sagt om det litterære nivået, men én ting har hun helt åpenbart lykkes med, og det er å trekke leserne med seg inn i den fantasien. Når vi leser «Fifty Shades», blir vi Ana. Hele poenget er å bli kåt når hun blir det, og det er det visst mange som har blitt. Så er spørsmålet om det er like opphissende å gå gjennom det hele en gang til, mens Christians stemme presser seg fra mellom linjene, som en over-analyserende sportskommentator.
Utgangspunktet er ikke helt håpløst. De andre bøkene lener seg mot thrillersjangeren, der hun litt etter litt avduker hans mørke hemmeligheter. Når vi åpner denne, vet vi allerede hva det handler om. Men Christian er fortsatt mystisk. Hva skjedde da han var barn, som gjør at han ikke takler kjærlige berøringer? Hvorfor blir han opphisset av å slå?
«Grey: Fifty Shades of Grey as told by Christian»
« Tittel »
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
9781784753252
Drømmesekvenser
Den nye boka forsøker å gå inn i det, blant annet ved hjelp av drømmesekvenser der han minnes barndommen, og dessuten de første sexerfaringene med en langt eldre dominatrix.
Bare på overflaten
Men det blir for konstruert og klisjéfylt. Vi beveger oss bare på overflaten. Vi får vite at lekerommet, «the red room of pain», er det eneste stedet der han virkelig er seg selv. At mørket fyller ham når noen tar på ham. Han føler at Ana ser rett in til «the darkness of my soul», til monsteret som skjuler seg der (han ville nok likt årets Melodi Grand Prix-vinner). Men hvordan det mishandlede barnet ble til dette monsteret, ser ikke ut til å ha interessert forfatteren så voldsomt.
Bare på overflaten
SUKSESSFORFATTER: E.L. James med sin nye bok. Foto: NTBSCANPIX / AFP PHOTO/JEWEL SAMAD
Vis mer
Til gjengjeld er alle små hendelser — også de som ikke ender i orgasme - beskrevet ned til aller minste detalj.
En vanlig sekvens: Christian venter på svar fra Ana. Han hører et pling. Det er en e-post. Han antar at det er fra Ana. E-posten viser at det er fra Ana.
500 sider for mye
Boka er på 576 sider, og det er minst 500 sider for mye. Spenningskurven er nesten helt flat, med unntak av flere små humper, for hver gang Ana bestemmer seg for at hun må tenke seg om litt. Denne rytmen — fram og tilbake, fram og tilbake — er så gjennomført at en kan lure på om forfatteren har valgt å repetere handlingen med vilje, som en metafor for hovedtemaet i boka. Men der sexen mellom Ana og Christian alltid ender i utløsning, er ikke leserne like heldige.
500 sider for mye
Det er rett og slett fristende å sammenligne boka med et altfor langt samleie, der dere kjører på i alle mulige stillinger (boka har mange tips der), prøver og prøver og prøver, men aldri når toppen.