Ian McEwans siste bok er på ingen måte like fengende og vittig som for eksempel dystopien «Solar» (2010). Samtidig er det noe med McEwans tette og intenst insisterende prosa som virker nærmest hypnotiserende.
Hovedpersonen, den 59 år gamle høyesterettsdommeren Fiona Maye, er rik, vakker, intelligent og musikalsk. Hun bor i London med sin sjarmerende professorektemann.
Nå vil han ha en affære med en yngre kvinne, og insisterer på at hun skal godta det. Hun vil ikke lenger elske med ham, og sier ikke hvorfor.
Sakene plager henne. Spesielt da en ung gutt er døende av leukemi. Han og foreldrene nekter blodoverføring fordi de er Jehovas vitner. Sykehuset går rettens vei for å redde den vakre og begavede gutten — mot hans vilje. Fiona skal dømme, men blir involvert. Altfor involvert.
«Religioner, moralsystemer, hennes eget inkludert, var som fjelltopper i tett regn som ble observert på langt hold, der ingen av dem var klart høyere, viktigere eller sannere enn de andre. Hva var det å felle dom over?»
Ian McEwan
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN