Erling Lorentzen er et uovertruffent emne for en biografi: En mann av mange roller, omgitt av kongelig aura, pint av norsk presse, korsfestet, død og begravet, men står i denne boken opp som en bauta over verden av i går. Boka er grundig. Det som gjør mest inntrykk er sitatene fra Lorentzens egne brev.
93-åringen fra Oslos vestkant vokste opp i en tyskvennlig rederfamilie. Han hadde lite tålmodighet med skolen, men var en ener i sport. Et vakkert gutteansikt, både åpent og bestemt:
Bildeleggene i boka viser en mann som ser forbausende lik ut gjennom tiåra. Smilet fra 1929 er nesten helt likt smilet i 2016.
Lorentzen kan framstå som en skikkelse fra en roman av Kjartan Fløgstad: Kapitalisten som organiserer stay behind-grupper, snakker dårlig portugisisk, støtter militærkuppet i Brasil og hugger regnskog. Boka lykkes med å nyansere karikaturen. Lorentzen framstår som åpen, ofte selvisk, men også rettskaffen og opptatt av å gi noe tilbake.
Den formative opplevelsen var krigsmånedene i 1940. 17-åringen hjalp skadde norske og britiske soldater på improviserte lasaretter. En av operasjonene uten bedøvelse ble utført med skje. Før soldaten besvimte, knuste han stolen han lå på.
Lorentzen kom tilbake til det okkuperte Norge som Kompani Linge-offiser. Avsidesliggende Hallingdal ble hans teater. Der organiserte han sabotasjeaksjoner og beordret likvidasjoner.
Som livvakt for kronprinsbarna i 1945 gjorde han inntrykk på prinsesse Ragnhild. Hun kalte ham for «guden».
Trass motstand i kongefamilien ble paret gift og reiste til Rio de Janeiro, utgangspunktet for Lorentzens forretninger. Det er business som får størst oppmerksomhet i boken. Forfatter Stig Arild Pettersen er journalist i Dagens Næringsliv og 60 år yngre enn Lorentzen. Biografien er preget av avstand: Handlingen skjer liksom på en fjern galakse for svært lenge siden.
Lorentzen er definisjonen på pågangsmot. Han skaffer stadig penger og støtte til nye påfunn. Livet som gründer tar og gir. Ekteskapet med prinsessen konverterte Lorentzen i klingende mynt. Han fikk Kong Olav til å besøke militærdiktaturet, og straks lå alle veier åpne for selskapene hans. Brasil framstår som et kasino; det eneste som er sikkert er at elitene alltid vinner.
Det nifse i historien er motstandsmannen Lorentzens begrunnelse for å støtte torturistene i militærjuntaen:
«Er det ikke viktigere å få arbeid enn å kunne stemme på mer eller mindre korrupte politikere?»
Med respekt for Lorentzens fortjenester: Det er et fascistisk argument.
Stig Arild Pettersen
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN