- Krembeliggenhet, sa Fredag.
- Med hoteller og teatre på alle kanter. Ja, her må man da kunne få et hvilket som helst restaurantkonsept til å gå så det suser.
- Tja, sa Robinson.
- Det er ikke første gang det er restaurant i lokalene. Neppe siste heller. Men, likevel: Dette lover godt.
I fjor sommer gjorde Indian House seg klar for flytting fra Jernbanetorget. Den nye adressen for den populære restauranten var hjørnet Rosenkrantz' gate og Christian IVs gate, lokalene som tidligere huset New Orleans. Men det begynner å bli en stund siden det
kreolske spisestedet stengte dørene, og siden har lokalene ligget tomme og ventet. Så endelig, i begynnelsen av juni, kunne Indian House endelig invitere gjestene inn.
Det var halvfullt denne sommerkvelden, men likevel tok det overraskende lang tid før menyene ble brakt til bordet av en hyggelig, men - skulle det vise seg - ikke spesielt oppmerksom eller kunnskapsrik kelner.
- Er det ikke merkelig at alle byens indiske restauranter ser ut til å kjøre det samme løpet, undret Robinson, og studerte menyen. Den byr i hovedsak på klassiske retter fra det nordlige India.
- Ja, det er synd, sa Fredag.
- For det enorme landet har mange andre, og for oss nordmenn, langt mer eksotiske og spennende mattradisjoner enn de som oftest knyttes til Punjab-regionen.
Robinson og Fredag droppet forretter og bestilte i stedet tre hovedretter, en Palak Paneer, indisk ost i spinatsaus, en Garlic Bhuna, en curryrett med kylling, samt en Mixed Grill fra tandooriovnen. I tillegg ble det bestilt nanbrød, raita og to flasker Kingfisher-øl. Kelneren tok seg god tid med bestillingen, og noterte flittig, ølet ble servert, og så begynte ventetida.
- Det kan jo være et positivt signal om at her lages alt fra bunnen, foreslo Fredag, men her ble tålmodigheten virkelig satt på prøve.
Da maten endelig kom, var Robinson og Fredag ikke helt sikre på om det var verdt den lange ventetida. Bitene av kylling, okse og lam fra tandoori-ovnen kunne med fordel vært saftigere, men sausen var god. Vegetarretten, ost i spinatsaus, var ok, men avstedkom ingen begeistrede tilrop. Da kom kylling-bhunaen bedre ut, en klassisk curry med saus laget på tomater, løk, ingefær, chili og hvitløk. Den var aromatisk og smaksrik, og helt klart måltidets høydepunkt.
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse:
- Med en middels raita og et nanbrød som kunne vært luftigere, er det kanskje risen som går av med seieren her i dag? foreslo Robinson syrlig. Men basmatirisen var perfekt kokt, med luftig konsistens, nøttaktig smak og et snev av spisskum.
Fra dessertkartet valgte Robinson og Fredag henholdsvis Kulfi, en indisk is med nøtter, og en Gulab Jamun, en søt melkebasert dessert, som er svært utbredt og populær på det indiske subkontinent. Men siden kelneren - av en eller annen grunn - ikke ville anbefale sistnevnte, ble det to is.
Det tok også sin tid før den ble servert - med friske jordbær, druer og raspet kokos. Robinson fikk assosiasjoner til frossen marsipan, men smaken var ikke verst.
- De som jobber her er hyggelige, men er ikke servicen usedvanlig treg? undret Fredag, drøyt et kvarter etter at regningen var bestilt, men ikke ankommet.
- Jo, sa Robinson.
- Det heter at hvis man roper i skogen, får man svar. Om ikke annet, så beviser et besøk på Indian House at det ikke alltid stemmer.
robinson&fredag;@dagbladet.no