Til å stole på når det gjelder grom gitarlyd

||| ALBUM: I motsetning til hva bandnavnet skulle tilsi, er det ganske enkelt å tidfeste No Ages musikalske opphav.

Den amerikanske gitar/tromme-duoens fuzzfylte no bullshit-støyrock kunne fort ha vært spillelistet av John Peel på BBC en gang i 1987, sammen med Sonic Youths «Sister» og Hüsker Düs «Warehouse: Songs and Stories».

På «Everything in Between» prøver No Age seg også på en slags stargazing («Katerpillar») innimellom alle støyslagene - noe som gjør dem en smule mer tilgjengelige enn tilfellet har vært tidligere.

Men med piggtrådplata «Nouns» og debut-EPen «Weiro Rippers» som bevismateriale, er det likevel ikke vanskelig å prosedere følgende sak:

No Age er desidert fetest når Randy Randall shredder løs på gitaren over Dean Spunts buldrende traktortrommer.

Det er ikke alltid tilfelle på «Everything in Between».

Likevel - når gitarskodda har lagt seg, er det ingen tvil om at No Age er et band til å stole på når det gjelder grom gitarlyd.