||| ALBUM: Anslaget minner om Bruce Springsteens E Street Band, men når Jon Solberg åpner med å fortelle at han «e'kje født i går, men e'kje gamal hell», blir vi fort sendt tilbake til gamlelandet.
Ni Liv prøver å lure oss med å kalle albumet «Hallingspark» også, men det er i Telemark røttene til bandet befinner seg.
Albumet er det tredje etter navnebyttet fra Bygdabilly band, men ikke det beste.
«Telemarkana» kaller Ni Liv musikken, som også kan beskrives som amerikansk rootsmusikk og americana blandet med norsk folkemusikk.
Gitarist og vokalist Jon Solberg har et godt grep om dialekttekstene, gjerne med et nostalgisk snitt, men musikalsk sliter gruppa med å finne den egenarten den legger opp til.
En liten munnharpe slipper til, men melodiene sliter med å stikke seg ut.
Ni Liv
Plateselskap
Best er «Hytta», som klokelig er valgt som singel, men arrangementene er ellers ganske uspennende.
Det blir vel mye plankekjøring, for å si det sånn.