« «Frihet, likhet, Island — en saga om en mann og et land i krise» »
Mímir Kristjánsson
Jeg ville aldri trodd jeg skulle gitt denne boka seks på terningen, men den er så forbløffende god, på en helt uventet måte, at jeg ikke kommer unna toppkarakteren.
Mímir Kristjánssons egne blanding av historisk materiale, politisk analyse og flanerier, vandringer i naturen og endeløs leting etter mer alkohol, mer kjærlighet og mer mening i livet, danner en vev av tekst som tar tak og blir til et underlig vennskap.
På toppen av det hele er boka av de sjeldne som er så morsomme at jeg flere ganger i løpet av lesningen lo høyt, selv om jeg satt inne på en stille lesesal.
«Om 15 år vil det være hundre tusen islendinger i Norge, dersom vi regner islendinger på samme måte som Frp regner muslimer. Det høres kanskje ikke så galt ut. Tross alt har vi overlevd lenge med 320 000 bergensere, og de gjør langt mer vesen av seg. Men fortsetter det i femti år til, vil det være 26 millioner islendinger her. Og i 2084 vil det være tre og en halv milliard islendinger i Norge.»
Kristjánsson er nåværende ankermann i Klassekampens politiske avdeling og han er tidligere toppkader i Raud Ungdom.
Han er stand up-komiker, kranglefant og festmenneske.
Han har tidligere gitt ut to bøker - «De superrike» og «Slik blir du superrik» - der han driver gjøn med sutrende milliardærer og det usympatiske spillet på børsen.
Mímir Kristjánsson« «Frihet, likhet, Island — en saga om en mann og et land i krise» »
Mímir Kristjánsson
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
For hvor primitive er ikke disse økonomiske forbryter-akrobatene i sin tenkemåte og hensynsløshet? De er jo berserker!
So seier soga:
«Nå gikk det flere somre uten at det var nytt om Bjöggi på Island. En dag kom et skip fra Vinland med nytt om Bjöggi. De som var ombord, kunne fortelle at han hadde vunnet seg stort ry og mange penger på ny i vesterled. En milliard dollar hadde Bjöggi tjent, fortalte de som var på skipet. Han hadde reist på viking til Sveits og Polen og røvet legemidler og telekom.»
Men ikke resignasjon: «Én etter én er fellesskapsarenaene våre bygget ned. Kirka, verneplikten for alle, fellesskolen, de store industribedriftene, snart har vi verken ferie eller søndag samtidig. Jeg sier ikke at alt dette var perfekt mens det fantes, men det var da noe.»
Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 9. oktober 2015.