Anmeldelse: «Handke-debatten» var ingen vanlig norsk kulturdebatt

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Da den Internasjonale Ibsenprisen for 2014 ble tildelt den østeriske forfatteren Peter Handke, var reaksjonene sterke. Nå foreligger boken om den mest intense kulturdebatten de siste årene.

Den nådde sitt høydepunkt med demonstrasjonen utenfor Nationaltheatret under selve pristildelingen. Da var det lite som minnet om en vanlig norsk litteraturdebatt. Antakelig var det heller ikke det.

Isolert øy?


Når man leser juryens eleverte begrunnelse for prisen i ettertid, virker det som om den trodde at teatret var en isolert øy.

Isolert øy?

Boka «Handke-debatten» dokumenterer at sårene etter krigene på Balkan, er levende også her hjemme. I likhet med stormen rundt Bokhandleren i Kabul, viste debatten at Norge er en del av verdens konflikter.

Redaktørene Kaja Schjerven Mollerin og Henning Hagerup har gjort et stort arbeid med å samle inn bidrag fra en rekke ulike medier. Det er blitt en murstein av en bok på nærmere 700 sider, og ambisjonene bak utgivelsen er høyere enn ved tidligere hvitbøker.

Savner nye perspektiver


Til forskjell fra boka om Mykle-saken, nøyer ikke redaktørene seg med å dokumentere debatten. De vil også videreføre den med nyskrevne tekster og gi den en historisk bakgrunn. Det lykkes bare i begrenset grad. Det er først og fremst motstanderne av pristildelingen som har skrevet nye tekster. Etter endt lesning er savnet etter nye perspektiver, sterkt.

Savner nye perspektiver

I forordet gjør redaktørene et poeng av at de sto på hver sin side. Likevel handler boken i overveiende grad om Handkes støtte til serbiske krigsherrer. I tillegg til hans reiseskildringer fra Balkan, er det hans tale i begravelsen til president Slobodan Milosevic som står i sentrum. Det er ingen tvil om at Øyvind Berg og Aage Borchgrevink har levert vesentlige analyser av disse tekstene i lys av serbernes krigføring i Bosnia.

Lite litteratur


Siden Handke ble tildelt prisen for sin dramatikk, er det påfallende få bidrag om hans litteratur. Dessverre har Karl Ove Knausgård ikke gitt tillatelse til å trykke sine prinsipielle forsvar for forfatterens ytringsfrihet. Med en allusjon til Dag Solstads Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige, har redaktørene parafrasert hans bidrag. At disse i tillegg er blitt klarert juridisk, er et av flere eksempler på hvor uforsonlig debatten var.

Lite litteratur

Heldigvis finnes det andre gode tilløp til å bringe Handkes litteratur inn i ordskiftet. Særlig i Kaj Skagens store essay og i Tom Egil Hvervens poengterte bidrag. Under lesingen er det likevel slående hvordan disse forsøkene, strander. Straks dukker motstanderne av prisen opp og repetere sine påstander om forfatterens bagatellisering av veldokumenterte massedrap og folkemord.

Kunst og politikk


Et eksempel på at man kan nyansere sitt standpunkt, er William Nygårds forbilledlige dementering av sin bemerkning om at prisvinnerens gravtale var utenfor ytringsfriheten. Det beste eksemplet på en reell samtale i boken, er tråden til en oppdatering på Facebook av Pål Norheim.

Kunst og politikk

Med boka er debatten om en av bår tids mest kontroversielle forfattere dokumentert. Den kommer nok ikke til å bli folkelesning, men den er et godt utgangspunkt for en analyse av det kompliserte forholdet mellom kunst og politikk i en globalisert verden.

« Handke-debatten »

Kaja Schjerven Mollerin og Henning Hagerup (red.)

Sjanger

Forlag

Kolon

Utgivelsesår

ISBN

9788205488144

Lik Dagbladet Pluss på Facebook