- Skinka, sa Fredag og tok en liten pause.
Robinson så avventende på Fredag.
- Du skjønner, forklarte Fredag:
- Det er skinka som er hemmeligheten. Hvis den er god, er tapasbaren også det. Det påstår i hvert fall en kamerat av meg som er
Spania-ekspert.
Magasinets restaurantløver hadde satt kursen nordøstover i Oslo, til Hotel Havana på Grünerløkka, som serverer mat fra
sørvestlige breddegrader. Det 13 år gamle stedet, som fram til ganske nylig først og fremst var en delikatessebutikk med litt servering, er nå først og fremst et uformelt serveringssted med litt butikksalg. Og det er spanske småretter som preger menyen. Mange nordmenn som har tilbrakt fuktige kvelder langs spanske bardisker, har sendt varme tanker til det glupe hodet som en gang fant på dette med å servere litt fast føde mellom alt det flytende. Spansk tapas er av naturligvis av svært varierende
kvalitet, men felles for dem alle er at de skal være et gratis — eller svært rimelig — supplement til drikkevarene. I gode, gamle Norge — med vårt prisnivå — er slikt umulig.
- Nå er prisnivået virkelig ikke avskrekkende, sa Robinson, og dukket opp igjen
fra menyen.
- Det dyreste på menyen er bacalao til 110 kroner, mens de fleste rettene ligger mellom femti- og hundrelappen.
- Hvis det er riktig som servitøren sa, at 7—8 tapas på deling skulle holde hvis man ønsker å gjøre det til et middagsmåltid, altså en hovedrett, skulle det bli noe sånt som...
Fredag gjorde et raskt overslag.
- Omtrent 230 kroner per hode. Ikke veldig dyrt, men heller ikke rasende billig.
Servitørene var svært hyggelige og flerspråklige, noe som sammen med den gjennomførte innredningen forsterket illusjonen av å befinne seg langt unna Oslo. Men til tross for at det var knapt halvfullt denne ettermiddagen, tok det merksnodig lang tid å frakte et par glass vin de få meterne til bordet. De var tomme for Campo Viejo (kr 76), så servitøren foreslo Mudefer i stedet. Den kostet riktig nok tjue kroner mer per glass, men Robinson og Fredag skulle få den for samme pris. Sympatisk.
I stedet for å gå for klassikere som patatas bravas (fritert potet med spicy tomatsaus), albóndigas (kjøttboller) og tortilla (potetomelett), valgte Robinson og Fredag følgende: pintxo de crema de alubias (knuste bønner med mynte, yoghurt- og geitostdressing), pintxos de pollo og pintxos morunos (henholdsvis kyllingspyd med mynteyoghurt og lammespyd med chili- og
hvitløksaus), bacalao al ajillo y guindilla (stekt klippfisk med hvitløk og chili), flamenquin (fritert svinefilet fylt med serranoskinke og manchego-ost) — og så måtte de selvfølgelig teste paellaen og husets serranoskinke. Det var her Fredag kom med påstanden om skinka som en indikator på stedets kvalitet. Robinson var mer bekymret for tida.
- Når de brukte så lang tid på å helle i et par glass vin, tør jeg ikke tenke på hvor lenge vi må vente før den lista av tapas manifesterer seg, sa Fredag.
Men kort tid etter, veldig kort tid — ingen tvil om at mesteparten av dette er ferdiggjort god tid i forveien — var det lille bordet fullt av delikat utseende og fristende småretter.
- Det er den andre tingen som gjør tapas litt merkelig i Norge. At alt ofte blir servert samtidig — som her, sa Fredag.
- Da får vi gå for de varme rettene først, sa Robinson og forsynte seg av bacalaoen. Like etter ble resten av vinglasset tømt i en slurk. —Godt, men salt! stønnet Robinson.
Bacalaoen var heldigvis et unntak, de andre rettene holdt alle solid nivå. Det er ingen tvil om at kjøkkenet vet hva de driver med. Spesielt høstet de knuste bønnene med mynte, og den friterte, fylte svinefileten, mange lovord. Det hele ble avrundet med en sitronfrisk crema catalana, en slags forløper til franske crème brûlée.
Regningen, for sju tapas, dessert og fire glass vin, kom på vel 1000 kroner. Slett ikke ille, spesielt tatt i betraktning at de var både gode og mette. Men da Robinson og Fredag litt seinere på kvelden finleste regningen, la de merke til at servitøren ikke hadde holdt det som ble lovet. Det ble ikke gitt noe avslag på vinen.
- Kjipt, sa Fredag.
- Men selv om jeg stadig synes tapas fungerer best i Spania, var serranoskinka nydelig.
robinson&fredag;@dagbladet.no
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse: