Det nokså shabby utestedet Riverside var en av få halvbrune kafeer som var igjen på Grünerløkka. Helt nederst i Markveien, en kjapp sving til høyre akkurat før Ankerbrua, var det fortsatt plass til gamle karer med pils. Det er alltid litt trist når sånne små lommer forsvinner, spesielt i denne delen av byen der hipsternes betalingsevne har danket ut all lokal koloritt. Men når det først måtte skje, er ikke Folk Flest det verste som kunne kommet inn i stedet.
-Det er i det minste ikke enda et
Kaffebrenneri, sa Robinson.
-Nei, det drives av et entusiastisk kjærestepar, og det må vi jo applaudere, sa Fredag.
Stedet er upretensiøst og ganske koselig. Det bærer tydelig preg av et stramt oppussingsbudsjett, der mye er gjort av kjæresteparet selv. Uteserveringen ligger fint til ved elva.
Menyen er liten og bestselgerfokusert, med enkle, middelhavsinspirerte retter til lav pris. Vinmenyen er av det absolutt enkleste slaget, ikke så rart for en nyåpnet restaurant. På sikt får de kanskje kapital til å kjøpe inn et litt større og mer spennende utvalg. Dagens treretter er rimelig, og denne kvelden besto den av lettrøkt andebryst, grillet kveite og kokos-panna cotta.
-Høres meget bra ut, sa Robinson.
-Jeg har mer lyst på skalldyrgryte. Og entrecôte, sa Fredag.
Servitøren gjorde oppmerksom på at skalldyrgryta egentlig var en smårett og litt for stor som forrett, men det var ikke noe problem å få halv porsjon til halv pris. Dermed fikk Fredag den rauseste sjømatforretten noensinne. En fabelaktig saus kokt på skalldyrkraft, proppfull av ferske reker, blåskjell, kamskjell og fisk, lekkert dandert i en liten jerngryte.
Robinsons andebryst var også utmerket, med en fin jordskokkrem og syltynne skiver av syltet rødbete.
-Det er et hjemmelaget preg på det, litt som å være hos den kompisen din som er aller flinkest til å lage mat, sa Robinson.
-Ja, ikke noe fiksfakseri, men veldig gode råvarer. Det er som om Hellstrøm har vært her og ryddet opp på forhånd og messet om at de bør ta utgangspunkt i de rettene de er flinkest til å lage.
Grillet fisk er vanskeligere å få til enn man skulle tro. Det blir lett tørt eller understekt. Men dette kveitestykket var så saftig som det kan bli, og med riktig pene grillrender. Tilbehøret av hasselbackpotet, oksehalesaus og stuet spisskål ble kanskje litt vel salt, og det kunne godt ha fulgt med noe syrlig. Men Robinson spiste opp absolutt alt på tallerkenen, og det sier sitt.
Fredags entrecôte var dessverre ikke like proft tillaget. Kjøttet var rosa inni, men grått utenpå, som om det hadde blitt lett dampet i stedet for grillet. Melon- og fetasalaten var litt vassen, og hadde fungert bedre sammen med lyst enn mørkt kjøtt. Bearnéssmør og barbequesaus var for mye sammen, det hadde holdt mer enn nok med en av delene. De stekte potetene med fersk spinat bidro heller ikke til å skape harmoni.
-Her krasjer smakene i hverandre i ett kjør, sa Fredag.
Men dessertene satt som et skudd. Kokos-panna cottaen var fløyelsmyk, crème brûléen var ekstra kremete og med perfekt karamellokk.
-Alt i alt er dette et sted jeg vil anbefale varmt, sa Robinson. God service, lave priser, og sympatisk opplegg.
-Men de bør droppe entrecôten, sa Fredag.