Hva er «Total Recall» uten en tur til Mars?

FILM: Hvis ikke hukommelsen spiller meg et puss, så var «Total Recall» (1990) en medrivende opplevelse og det overrasket meg at en film med Arnold Schwarzenegger kunne være såpass smart og full av overraskelser. Ved gjensyn 22 år seinere er det ikke mye igjen å glede seg over. Kulissene er papp, kjøretøyene ligner skramlete tivoliutstyr, slåsskampene er hjelpeløst koreografert og Paul Verhoevens humor er bare smakløs. Dessuten er Sharon Stone den reneste Meryl Streep ved siden av den snakkende proteinklumpen fra Salzburg.

Mars er ut
Utgangspunktet for nyinnspillingen er heller ikke all verden. Colin Farrell har hatt lite å juble for i det siste, Jessica Biel likeså, mens Kate Beckinsale har gjort det bra som actionheltinne i filmer som slaktes av kritikerne og går med greie overskudd (stikkord «Underworld»), gjerne regissert av ektemann Len Wiseman.

Det er derfor gledelig at «Total Recall» er blitt en relativt kompakt actionfilm, med en spektakulær futuristisk look. Manus er skrevet om en god del. For det første er handingen flyttet fra Mars til vår egen planet, sikkert fordi Hollywood har fått hetta etter totalhavariet «Mars Needs Moms» og pengesluket «John Carter». Dermed finnes det heller ingen ekle mutanter fra den røde planeten.

Det er også et lurt grep å la Sharon Stone og Michael Ironsides roller bli til én, slik at Farrell ikke har for mange forfølgere, og Kate Beckinsale er en iherdig drapsmaskin.

Aldri kjedelig
Når det gjelder filmens filosofiske fundament, Philip K. Dicks novelle om implantert hukommelse og identitetsforvirring, så er det nok bedre å lese ei bok eller to om temaet. Hvem bryr seg om Colin Farrell heter Quaid eller Hauser, om han er frihetshelt eller dobbelagent med kunstig minne? I et smartere film ville vi brydd oss, men selv om Len Wiseman er «dum», blir filmen aldri virkelig kjedelig.

Liksom i sin forrige regijobb, «Die Hard 4.0», klarer han å holde trykket oppe og jeg blir aldri lei av å se på «arkitekturen» i det som er igjen av jorda, The United Federation of Britain og The Colony (Australia). Jeg burde kanskje nevnt dette tidligere, at verden har vært gjennom en kjemisk krig og nå regner det uten stans, særlig på alle horene og pønkerne som ser ut til å ha overlevd siden «Blade Runner». Lett å glemme, dessverre.