Robinson og Fredag er på jakt etter smaker som kan fargelegge en grå høstdag. Det thailandske kjøkken kjennetegnes av spennende sjonglering mellom smakene surt, søtt, salt og sterkt. Spiseparet har hørt godord om restauranten Nam Fah. En danske og hans thailandske kone har bestemt seg for å gi nordmenn smaken på thailandsk gatemat. Men istedenfor å sette opp matboder i Oslos gater, midt i forurensing, støy og trafikk, som i Bangkok, fant paret et lite lokale på Grünerløkka. Der har de drevet take away-tjeneste i sju år. Da trofaste gjester begynte å mase om sitteplasser, fant familien et lokale i Kvadraturen.
Restauranten er lys og enkelt innredet. Takdetaljene fra 1600-tallet er bevart og redder lokalene fra å få et kantinepreg. Robinson og Fredag kan velge mellom fire forretter og omtrent 20 hovedretter. Utvalget er i realiteten større - fordi du selv kan velge hovedingrediens i nesten alle rettene: Scampi, kamskjell, kylling, svin, okse eller vegetar/tofu.
-Det er litt trangt mellom bordene her, hvisker Fredag, som akkurat har observert brannslukking på nabobordet.
-En gjest som ikke forstår seg på den asiatiske sterkhetsskalaen, humrer Robinson.
Til forrett går Robinson for «Baa Bir Tort» eller vårruller med salat, mens Fredag velger «Gai Satay», som er kyllingspyd med peanøttsaus, salat og ris.
-Fine vårruller. Sprø, men ikke for fete, sier Robinson.
Fredag er opptatt med kyllingspydene.
-Filetene er saftige. Og sausen er deilig. Ørsmå biter av peanøtter knuser mellom tennene, så dette er ikke noe juks, skryter Fredag.
Det sitter gjester ved alle bordene og foran kassa, en hale av mennesker venter på maten de skal ta med hjem. De to servitørene har mye å gjøre, men beholder roen og smilet. Hovedrettene kommer på bordet.
-Jeg vet at konseptet er gatemat, men jeg skulle likevel ønske vi kunne slippe lyseblå plasttallerkener, sier Robinson.
Fredag snuser inn lukten av «Pad Nam Prikk Pao». Det er wokede grønnsaker og kylling i svart chilisaus med tamarind.
-Grønnsakene er perfekt woket. Det knaser fortsatt i aspargesen, sier Fredag.
Den svarte chilien er ikke så sterk som den høres ut som og balanseres uansett av syrlig tamarind og søte grønnsaker som asparges, løk og paprika.
Foran Robinson står «Phra Kung» eller scampi i sterk salat. Robinson er ingen pyse, men ba for sikkerhets skyld servitøren om å definere begrepet «sterk».
-Jeg ber kjøkkenet lage medium til deg, jeg, sa servitøren med et ertende smil og forsvant.
En raus porsjon kokte scampi krøller seg på toppen av salaten. Og like etter at Robinson har tatt sin første smak, krøller også tunga seg.
-Den som ler sist ler best, humrer Fredag når Robinson gjør et dårlig forsøk på å skjule chiliangrepet - som først rammet naboen og nå tar hevn på verdensvante Robinson.
-Dette er sterkt. Det er ikke noe mer å si om den saken, innrømmer Robinson.
-Den sursøte dressingen balanserer noe av det, men jeg skulle ønske scampiene smakte mer. De er kokt for lenge. Og nå må vi ha dessert. Chilien har kickstartet søtsuget.
-Vi har ikke dessert, svarer servitøren.
Spiseparet bestiller en søt ingefærte og kaffe før de oppsummerer besøket.
-Ferske råvarer og spennende smaker til snille priser, sier Fredag.
-God gatemat, sier Robinson.
-Perfekt som lunsjkafé eller for overtidsmat.