ALBUM: Det er ikke lett å følge opp fire strake Spellemannpriser, toppet med karrierehøydepunktet «Axioma Ethica Odini» (2010).
Men Enslaved viser at de fortsatt har formen inne, selv om de ikke klarer å overgå sine tidligere bragder.
Mer progressivt
På deres tolvte album ekspanderes uttrykket ytterligere, og er mer progressivt enn tidligere. «RIITIIR» er nemlig deres hittil lengste og mest komplekse.
Hele fem av albumets åtte spor tikker over åtte minutter. Det gir større rom for dynamikk, men gjør også at det blir mindre umiddelbart.
Sidestilte vokalister
Mulig det er derfor Herbrand Larsens melodiøse vokal har fått større plass enn tidligere.
Partiene hans har tidligere fungert som pusterom fra Grutle Kjellsons hvesende grumsevokal, men her er de dessverre tilnærmet sidestilt som vokalister. Det blir litt for mye av det gode.
Enslaved
Plateselskap
Uansett et bra album, hvor Enslaved nok en gang viser at de behersker kunsten å låte storslått - uten at det blir pompøst og jålete - bedre enn noen andre.