(Dagbladet): Mens poesien i bokform lever i trange kår over det meste av kloden, utgir norske forlag stadig nye, gjendiktninger av ukjente, men ikke desto mindre viktige, utlendinger, ofte oversatt av entusiaster.
I USA er denne boka blitt en kultpreget inspirasjonskilde for unge lyrikere.
Boka er gjendiktet av den unge, lovende lyrikeren Anna Kleiva (30), som også har skrevet et tenksomt etterord og et intervju med Reines, gjort på Æ Å-litteraturfestivalen i Trondheim for to år siden.
Til sammen en forbilledlig startpakke, i tillegg til en inspirert gjendiktning.
Det kan kan også leses som en henvendelse til verden fra et rastløst, ungt menneske, et forsøk på å finne ut hvem jeg er og hvem du er, og hva som er sammenhengen i tilværelsen.
Formen er snart fortellende, bekjennende og frittalende à la Charles Bukowski, men teksten brytes også opp av korte, sårbare linjer, eller et langt dikt til mora som bringer tankene til Allen Ginsberg.
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Jeg'et, som heter Ariana, har vært inne i et intenst forhold, som tredje hjul på vogna.
Hun har smuglest elskerens epost og fått et innblikk i den som egentlig er kjæresten hans. Dette kan høres trivielt ut, men løftes til mytiske høyder gjennom Reines' blanding av refleksjon, minne og utbrudd.
Bruken av tabuord og intime situasjoner gir teksten et rått preg, som står i kontrast til den elegante rytmen. Som Reines sier i intervjuet til slutt: «Eg brukar poesien til å vaske ting.»
Et tema er også språkets forhold til verden. Det muntlige og det skriftlige.
«Det er vanskeleg å skilje ein kropp frå orda den slepper frå seg.»
Både grublingen, livet og konflikten mellom dem skaper en egen desperat, inntrengende tone i denne sterke boka.