Selv om Norge har blitt et fanatisk sykkelland er det ikke først og fremst Tourfjellene som har vært åsted for de største øyeblikkene blant norske tv-seere.
Det til tross for at Norges første seier i Touren fant sted i fjellene, da Dag Otto Lauritzen vant etappen til Luz Ardiden i 1987.
Siden har det norske fokuset vært på spurtene. Thor Hushovd, Edvald Boasson Hagen og Aleksander Kristoff har utkjempet høyhastighets gladiatorkamper på flat asfalt eller i «slaaag oppoverbakke», der særlig oksen fra Grimstad briljerte. Men det er i fjellene Touren avgjøres, der seertallene skyter til topps, der de virkelige episke duellene utspiller seg. Det er oppe i denne alpine sfæren boka «Drømmenes fjell» beveger seg.
I de to sistnevnte bøkene finnes det mye interessant, men jeg har savnet en bok på norsk med en annen og mer dyptpløyende vinkling, med nye og spennende tekster om sykling.
Hva er vel mer egnet som litterært tema enn landeveissykling? Fotball har mange kronikører i dette landet, men sykkelsporten mangler merkelig nok skjønnlitterære skildringer.
I sykkelsporten finnes basisen for gode dramatiske fortellinger i rikt monn: historie vs. mytologi, fakta vs. fiksjon, helter vs. skurker. Teaterstykket «Pedal Pusher» som ble satt opp under Norsk Litteraturfestival i 2011, og som kretser rundt det trehodede EPO-trollet Pantani/Armstrong/Ullrichs kamp opp Mount Ventoux, er av shakespeariansk karakter. Biografier og bøker om Lance Armstrong, David Millar, Marco Pantani og Tyler Hamilton er nesten for rene thrillere eller kriminalromaner å regne. Her finnes forrædere, hemmelige helter og gamle spøkelser.
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
«Drømmenes fjell» er et brødreprosjekt. Storebror og forfatter Geir Stian Ulstein har skrevet essayene. Lillebror og fotograf Tor Simen Ulstein har tatt bildene. De har slått seg sammen med Øystein Vidnes, vinner av fjorårets NM-gull i bokdesign. Resultatet er en coffee table-bok i samspillet mellom tekst, foto og design.
I boken portretteres tretten legendariske Tourfjell og fjellpassasjer med ord og bilder, rammet inn med en prolog og en epilog bestående av henholdsvis Sognefjellet og Trollstigen. Navet i historiene sitter i forfatterens eget sykkelhjul. Ulstein tar for seg Tourens monumentale historie mens han selv er på vei opp de ikoniske fjellene. Med seg har han sykkelkompisene Jørgen og Bjørnar. Tekstene ledsages av bilder av de enslige syklistene på vei mot toppen, uendelig små i bratte stigninger, fanget i majestetiske alpelandskap. Landskapsbildene omkranser leseren med nærmest tredimensjonal effekt.
En innvending kan være den noe i overkant renskårne estetikken, det hele kan fremstå en overtone for elegant, i mangel på et brudd som kunne ha gitt boken ytterligere nerve. Men i denne sammenhengen føles det for smårusk å regne. Vi har fått den første boken på norsk som tar den sykkel- og litteraturinteresserte nordmann på alvor. Etterhvert som tekstene og fjellene skrider fram faller leseren inn i Ulsteins rytme: jevn og deskriptiv, nennsom og neddempet, likefullt kraftfull.
«Drømmenes fjell» er blitt noe så sjelden som en besnærende samling essays om sykling der tekst, foto og design går opp i en estetisk helhet av ypperste kvalitet.