- Inn der, ned TRAPPA, så til venstre, og lengst inn i lokalet.
Resepsjonisten på Saga Hotel smilte vennlig, hun hadde fått spørsmålet før. For nykommeren St. Raw ligger godt gjemt i hotellets kjeller på Uranienborg.
- Litt dumt å trekke ned i en kjeller i dette fine sommerværet? lurte Robinson på vei ned trappene.
- Ikke hvis maten er så god som det ryktes, sa Fredag.
St. Raw serverer japanske eller japanskinspirerte retter. Om stedet er nytt, er flere av folka bakom gamle kjenninger fra populære Jonoe i Ringnes Park. Menyen inneholder rikelig med småretter, nigiri, sashimi, maki, samt disse i ulike kombinasjoner, men kelneren anbefalte «Omokase». I begrepet ligger det at kokken komponerer et utvalg retter beroende på hvor mye du er villig til å betale.
Etter å ha konferert litt med kelneren, ble Robinson og Fredag enige om 500 kroner per hode, bestilte hver sitt glass Sancerre, og senket skuldrene.
Det tok ikke lang tid før første rett ble servert; to stenfat med lekre skiver av hamachi, pyntet med ørretrogn og erteblader, samt klassisk tilbehør som strimlet hvitreddik, syltet ingefær og wasabi.
- Dere skal få hvit soya til denne, sa kelneren stolt, og hentet en diger flaske med japanske tegn på.
- Jeg tror vi er alene om å servere denne.
Robinson dyppet en skive fisk i sausen, smakte andektig, og nøt.
- Veldig godt! Mildere, mindre salt og søtere. Mmm.
Fisken kunne kanskje kunne vært litt spenstigere, men første rett ble absolutt godkjent. Rett nummer to var en ceviche, limemarinert laks, kveite og hamachi, samt rikelig med koriander og noen bitte små aromatiske purrespirer. Nydelig.
Neste overraskelse var en tartar av okse med vaktelegg, løk og dijonsennep, overdrysset med det kelneren kalte «sakurablader», men som neppe har noe med kirsebærtreet (sakura) å gjøre. Uansett ga de en fin aroma til de øvrige klassiske komponentene.
- Så langt er da dette veldig godt, og variert, sa Fredag.
- Lurer på hva det neste blir ...
Like etter kom scampitempura, skåret i biter, rullet i chilimajones, toppet med ørretrogn og presentert i en dyp skål med soya og agurk i bunnen. En nær perfekt kombinasjonen av mykt og sprøtt, fast og flytende.
Så annonserte servitøren rett nummer fem, den siste. Da seks biter maki og seks biter nigiri kom på bordet, bestilte Robinson og Fredag prompte hver sin sake, en kald Sho Chiku Bai. Like etter ankomst hadde Magasinets utsendte tittet på råvarene i kjøledisken, og undret seg over hva blåost gjorde blant rå fiskefileter, skjell og skalldyr. Nå kom svaret.
- Bluefin tuna og blåost fra Selbu, sa kelneren.
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse:
- Med ørretrogn på toppen.
Robinson og Fredag smakte - noe skeptisk - på hver sin makibit.
- Jøss, utbrøt Robinson begeistret.
- Jeg hadde aldri innbilt meg at dette kunne la seg kombinere.
Fredag var ikke like overbevist, men hver bit gikk ned, denne gang dyppet i soya av den mørke, saltere typen.
Dessert hadde Robinson og Fredag bestemt seg for å droppe, og de diskuterte om ikke disse fem rettene til 100 kroner stykke måtte være en av hovedstadens «best deals» for tiden, da kelneren dukket opp igjen med to små treesker. De inneholdt det som skulle bli en nær perfekt avslutning på måltidet, to makroner, den ene med sjokolade og pasjonsfruktfyll, den andre med sjokolade og bringebær.
- Jo da, de liker det de holder på med, og den kreative entusiasmen smitter over på gjestene, sa Fredag, da de var ute i den lave sommersola igjen.
- Absolutt. Så du mener det var en god idé å ta en kjellerpause fra sommeren? spurte Robinson.
Fredag nikket.
- Med så bra service og så god mat spiller det liten rolle om maten serveres i sol eller skygge, på et loft eller i en kjeller.
robinson&fredag;@dagbladet.no