Påsken 2013 begynner Hans Petter Blad sine samtaler med forfatter Liv Køltzow. Mellom dem ligger diktafonen. Køltzow skal snart gjennom en ekstrem prøvelse. Hun skal operere inn en elektrode i hjernen, for å få et bedre liv med diagnosen hun fikk i 2002, Parkinson. Dette er den ytre rammen om samtaleboka «Å forsvinne i teksten».
Frem til 2015 snakker de to om Køltzows liv og forfatterskap i en dialog som spenner fra det personlige og privat avslørende, til det intenst litterære og reflekterte. Denne postmoderne blandingen har en viktig gevinst: «Å forsvinne i teksten» er ikke bare for spesielt interesserte eller skolerte. Alle inviteres inn.
Innenfor denne grovstrukturen beveger samtalepartnerne seg fritt og uanstrengt. De snakker inngående om å leve og skrive, før og nå. Det litterære, private og politiske smelter sammen.
Køltzow forteller om syttiårenes ideologihysteri og trange rammer for litteraturen, om venner og ektemenn i Profil-gjengen, om metode og utvikling i eget forfatterskap. Lengsel, sykdom og angst får også plass i den litterære og livsnære dialogen.
Dette er muligens også noe av grunnen til at bokas siste del oppleves som den minst relevante. Her snakker duoen om Køltzows siste bok, årets rørende og rått virkelighetsnære «Melding til alle reisende». Boka er i prosess da samtalen finner sted, og distansen til materialet er ikke ennå oppnådd.
Når noen av Blads spørsmål kan oppleves som overflødige, er det hovedsakelig fordi Køltzow selv er en glitrende forteller og tenker. Hun er kunnskapsrik, reflektert, morsom. Rå når hun vil, ofte selvutleverende, alltid ujålete og frittalende.
«Å forsvinne i teksten» er en verdifull og uhyre mangslungen bok, rik på skarpe betraktninger om liv og litteratur, form og identitet, språk og virkelighet, livskamp og trass.
Hans Petter Blad i samtale med Liv Køltzow, fotografier av Thomas Ekström
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN