Anmeldelse: Birger Emanuelsen kunne ikke bedt om bedre timing
Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker
Birger Emanuelsen kunne ikke bedt om bedre timing. Bare en måned etter plagiatskandalen i DN lanserer han sin tredje bok hvor jeg-personen blir sparket fra avisen på grunn av sitatjuks.
Men den gode timingen ender med å tydeliggjøre noen av bokas sentrale svakheter.
Jakten på det gode liv
Thomas er journalist i «en av landets største aviser» og er gift med Hedda, som han har sønnen Tobias med. De er tilsynelatende vellykkede osloborgere, men misnøyen bobler under Thomas' overflate, hans intervjuobjekter uttrykker seg ikke bra nok, hans kvinnelige redaktør regjerer «med en blanding av passiv aggresjon og dårlig skjult seksualitet».
Jakten på det gode liv
Når Thomas' kreative sitering blir avslørt mister han jobben, og familien flytter dermed til sørlandsbyen de vokste opp i.
Annet perspektiv
Ved siden av Thomas har boka en annen hovedperson, torpedoen Nico. Hans fortelling er i tredjeperson, og på dialekt, men den blir mer påklistret enn autentisk.
Annet perspektiv
Det eneste han har til felles med Thomas er at de begge var forelsket i samme dame. «Historien om et godt menneske» hadde nok tjent på å holde seg til én av dem, nå får ingen av dem nok plass og overgangene blir brå.
Sprikende tekst
I sentrum for historien står en korrupt barnevernsinstitusjon. Dette kunne blitt god samfunnskritikk, men Emanuelsen går ikke dypt nok inn i det, han vil så mye på en gang og tar veldig mange avstikkere uten litterære destinasjoner. Som når Thomas holder sine lange, irriterte monologer over ugifte damer eller eldre swinger-ektepar i Syden:
Sprikende tekst
«Men om en annen kvinne skulle stå med hans bankende lem i hendene? Veie pungen hans, holde testiklene oppe som en fugleunge, og så — det gikk et frysende og varmt lyn gjennom ham — kanskje åpne leppene og sutte på ham?»
Kjent tematikk
Emanuelsen skriver seg inn i et kjent terreng med denne "tilbake til røttene"-tematikken. Nicolai Houms «De håpefulle» og Jens M. Johanssons «Brylllup og begravelser» fra samme forlag er nærliggende å trekke frem, men denne er verken like spennende eller har et like godt språk som Johanssons. Mange passasjer blir lett svulstige, som hans hyllende enetale til moren:
Kjent tematikk
«Dette gjorde du helt alene, mamma. Du var der med oss, og hadde ikke du vært der, ville ingenting vært der.»
Thomas? plutselige utbrudd, han kaller ordføreren «fitte» på åpen gate, og truer en afrikaner med hagle, er dårlig fundert. Vi får aldri noen virkelig innsikt i hvorfor normalborgeren Thomas plutselig klikker, noe så sterke og utypiske handlinger krever. Og dermed blir Thomas stående igjen ribbet for troverdighet, både som journalist og romankarakter.ANMELDELSE:
« «Historien om et godt menneske» »
Birger Emanuelsen
Sjanger
Forlag
Tiden
Utgivelsesår
ISBN
9788210054310
Lik Dagbladet Pluss på Facebook