Med tungtrafikken brummende utenfor, i et strøk som ikke er annet enn et krysningspunkt mellom Grünerløkka og Sankthanshaugen i Oslo, skulle en tro det var umulig å tiltrekke seg en strøm av spisegjester. Men Akersberget har nå holdt koken i halvannet år - med gode anmeldelser og til dels fulle bord. En av grunnene er den finstemte restaureringen av det 250 år gamle bindingsverkshuset. Straks du står i portrommet erstattes det kalde asfaltlivet med en varm vertshusfølelse.
-Det er lett å forestille seg en gammeldags julefeiring her, meldte Robinson.
Heldigvis hadde kjøkkensjefen ikke nedlatt seg til å bytte ut menyen med desembers tvangstrøye av ribbe, pinnekjøtt og lutfisk. Svensken tok seg i stedet friheten til bare å la seg inspirere av den nordiske julematen med hovedretter av torsk, gris og elg. Alle var på hvert sitt vis fristende, men Robinson stusset over at Akersberget bare tilbyr treretter når det åpenbart ikke mangler på kompetansen i kjøkkenet.
-Jeg ville gjerne smakt på flere av kombinasjonene de har tenkt ut. En femretter ville gitt en lengre og mer innholdsrik kveld, sa Robinson etter å ha sett menyen.
Vinkartet er også i tynneste laget med bare fem røde under femhundrelappen.
-Faste menyer senker prisene og gjør det enklere å drive med gode marginer, men jeg synes de her begrenser seg for mye. Det kan ikke være så vanskelig å utvide repertoaret litt, spekulerte Fredag.
Det gjør det i hvert fall enkelt å velge. Robinson benyttet seg av fordelen med broderfolkets invasjon i hovedstaden, kjærligheten til silda.
-Hvorfor ikke norske spisesteder er like opptatt av sild som svenskene og danskene er en gåte. Det er jo vi som har mest av den, påpekte Robinson.
-Og så gir det en så god anledning til å drikke mer brennevin, bemerket Fredag, som kopierte Robinsons akevittlengsel selv om forretten var einebærgravet dåhjort.
I tråd med begrensningene på matkartet, viste den opplagte kelneren ingen tegn til å tilby annet øl enn den lyse fra landets største bryggeri. Den ble også servert i reklameglassene fra selskapet.
-Det er en bagatell, men det virker litt billig på en halvdyr restaurant å servere drikken slik, selv om det bare er øl. Jeg hadde også regnet med flere øltyper å velge mellom når de arrangerer ølkurs her, mente Robinson.
Spiseparet gikk begge for svineside, kokt i fett og sjalottløk på lav temperatur i 12 timer. Servitøren kunne lett anbefale en Barbera d'Alba Piani 2006 (525,-) med en liten advarsel om at den var i overkant kraftig til grisen. Det viste seg å være et utmerket valg.
-Med den oppblåste svoren er ribbeinspirasjonen utrolig vellykket, mente Fredag.
-Skikkelig søndagsmiddag, til og med med rosenkål og potetstappe, sa Robinson, som ikke klarte å spise opp alt.
-Jeg skulle gjerne byttet ut litt av kjøttet med en fiskerett i forkant.
Men det er alltid plass til dessert, særlig når det er karamellpudding med safran, enda en vellykket variant av klassiske juleretter.
Robinson tok for seg av multeparfait med lettpisket fløte, marengs, tykkmelk og sjokoladekrem.
-Mye god multesmak, men jeg er ikke sikker på om sjokoladen passer til resten.