Anmeldelse: Rystende opplysninger i ny bok om krigens etterspill fra Ingeborg Solbrekken

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Mye merkelig og oppsiktvekkende har vært avslørt om tilstandene under og etter andre verdenskrig i Norge.

Folk ble satt på sterke moralske prøver. Noen klarte å beholde sin integritet når de ble presset, andre falt igjennom. Såkalt vanlige mennesker ble både angivere og torturister. Andre ble brukt eller utnyttet på måter som var høyst tvilsomme.

Ansatte forrædere


Forholdene lå til rette både for helter, opportunister og bløffmakere. Historien innbød til å ta ut sadistiske tendenser og skruppelløshet. Noe av hensikten med oppgjøret etter krigen var å dømme de som hadde falt moralsk og juridisk igjennom i krigsåra - på en måte som var den demokratiske nasjonen verdig.

Ansatte forrædere

«Landssvikoppgjørets hemmelige historie»

På den bakgrunnen byr Ingeborg Solbrekkens bok «Landssvikoppgjørets hemmelige historie» på sjokkartet lesning. Hun påviser at den instansen som skulle dømme krigsforbrytere og landsforrædere, tok nettopp slike folk i sin tjeneste. Denne selvmotsigende og skandaløse virksomheten hadde et omfang som hittil har vært skjult.

« Tittel »

5

Avvist av riksadvokaten


Virksomheten ble omtalt i Dagbladet og Morgenbladet mens den pågikk. På spørsmål fra justiskomiteens formann ble det satt i verk undersøkelser som endte med en stortingsmelding fra riksadvokat Andreas Aulie der anklagene stort sett ble tilbakevist.

« Tittel »

Sjanger

Forlag

Utgivelsesår

ISBN

9788292845080

Avvist av riksadvokaten

Ikke nok med det; myndighetene reiste ærekrenkelsessaker mot kritiske røster. En journalist fra Morgenbladet ble tatt inn til rettslig avhør og Dagbladet ble utsatt for sterk kritikk fra rettsmyndighetene.

Ingeborg Solbrekken har tidligere skrevet bøker om denne perioden, blant annet om operadivaen Kirsten Flagstad. Her går hun bredere til verks. Boka er full av fortellinger som hver for seg har sprengstoff i seg. Men i det store og hele er dette et drøyt 300 siders anklageskrift mot norske myndigheter.

Unngikk straff


For det første gjelder det landssvikpolitiet, en etat med oppgave å etterforske de 93 000 sakene om ble reist. Her jobbet 270 etterforskere i 42 uavhengige avdelinger. 193 embetsmenn og 1500 tjenestemenn, mange av dem uerfarne og dels uskikket. Tilstandene var kaotiske.

Unngikk straff

I tillegg var politiets sambandstjeneste, etterretningstjenesten, i full sving. Her ble ikke bare landssvikere, men også kommunister fra motstandsbevegelsen registrert i henhold til opplysninger fra Gestapo-folk. «Enkelte informanter, krigsforbrytere, ble belønnet med både straffelettelser og frigivelse fra norske myndigheter for slike overleveringer,» skriver Solbrekken.

Bokas første del er en grundig beskrivelse av virksomheten under krigen til en del norske og tyske angivere og torturister, dels folk med psykopatiske og paranoide trekk. I del to skildrer forfatteren hvordan de samme menneskene etter krigen ble brukt dels som provokatører, dels som vitner og «troverdige» informanter under rettsoppgjøret. Det går over stokker og stein.

Skriver levende


Solbrekken skriver deltaljrikt og levende, ofte i presens. Hun kildebelegger sine rystende påstander uten å tynge stilen, og konkluderer med at det som beskrives «fortsatt er gyldig» og at det bør tjene som en generell advarsel om å ikke være «lemfeldig med verdier».

Skriver levende

Sterkest er historien om Bernt Somdalen, frontkjemper og Gestapo-agent som ble landssvikspolitiets angiver og provokatør. Han ble til og med ble sendt landet rundt som «politifullmektig» under navnet «Bang». Han ble til slutt dømt, men unngikk dødsstraff. Hans historie burde bli TV-serie. Det ville i så fall blitt en både sensasjonell og skandaløs fortelling, noe norske rettsmyndigheter ville fortjent i fullt monn.

Lik Dagbladet Pluss på Facebook