||| ALBUM: Hurts omfavner absolutt alle klisjeene i boka når de skrur ned tempoet på italiensk nittitallsdisko og blander det med et renskåret synthpoputrykk à la Pet Shop Boys.
Men der mye av Neil Tennants Pet Shop Boys-suksess ligger i den høyst nødvendige tounge-in-cheek-holdingen, er Hurts på sin side komplett uironiske.
Vokalist Theo Hutchcraft synger med en innlevelse så intens at det grenser mot en Kristian Valen-parodi.
Hurts
Plateselskap
Noe som for eksempel manifesterer seg i den ukledelig Savage Garden-aktige klagesangen «Evelyn».
Det er imidlertid ikke bare sorgen - bokstavelig talt.
«Wonderful Life», en mørk og bittersøt synthpopballade i Human League-land, og suggerende «Better Than Love» er akkurat så skamløst gode at de fungerer som redningsbøyer i det Middelhavet av melodrama som Hurts har ankret opp i.