Christian Frederiks opptreden i tiden rundt 1814 kan fortone seg både teatralsk og dramatisk. Hans fall var i samtidens øyne stort, og sånn sett gir det mening når Mona Ringvej karakteriserer den danske arveprinsens rolle i norsk historie som tragisk helt i en gresk tragedie.
Christiania var en ravnekrok med 10 000 innbyggere der fattige og rike levde tett sammen. To bygninger utmerket seg, Paleet for de rike og Mangelsgården for de fattige.
Men her var også det nyopprettede Christiania Theater der sosieteten kunne se «Dragedukken», et syngespill om den fattige skomaker som arbeider ved sin lest for å holde sulten unna mens de rike mesket seg i overflod.
Scenen var med andre ord langt fra entydig. Mona Ringvej siterer den greske dramatiker Aiskylos som forteller om kong Eteokles? forsvar av Thebens selvstendighet, og hvordan han får kontroll over skjebnen ved å gripe ordet. Christian Frederiks devise var «Frihed eller Død være vort Løsen!»
Historien er velkjent og veldokumentert: Han nektet etter Napoleons nederlag å følge stormaktenes ordre om å overgi Norge til Sverige som fastsatt i Kieltraktaten, og framsto som samlingssymbol og norsk folkevalgt konge da fedrene på Eidsvoll vedtok Grunnloven den 17. mai.
Christian Fredrik brøt sammen og tilbrakte de neste månedene på Ladegårdsøen, blek, mager, skjelvende og dårlig kledd. Den 10. oktober 1814, etter 16 måneder i Norge, rømte han hjem til Danmark.
Dommen ble streng. Henrik Wergeland skrev at Christian Frederik hadde hang til fest og sedelige utskeielser. Av grev Wedel Jarlsberg ble han omtalt som «skjørtekongen».
Nyere historikere som Jens Arup Seip og Knut Mykland er mildere stemt og viser et bilde av Christian Fredrik som en betydelig statsmann.
Lars Roar Langslet legger i sin biografi vekt på Christian Frederiks betydning som humanist, og at ønsket om fred var brennende og dypt oppriktig.
Historikeren Mona Ringvej klarer med sitt gammelmodige språk langt på vei å gjenskape en troverdig stemning fra mirakelåret 1814 — selv om det noen ganger blir for mye av alt: «Napoleon hadde vunnet et avgjørende slag på krigens slagmark.»
Men Ringvej er tro mot sitt tema. I siste kapittel viser hun til Eteokles og orakelets spådom: Byen skal overleve, og du skal få i besittelse den jord som rettmessig tilkommer din slekt. Men Eteokles er ikke, slik han trodde, ett med staten, og den jord som tilkommer ham er tre alen, nok til en grav.
Og slik er, i forfatteren Mona Ringvejs øyne, også Christian Frederik med sitt tapte rike, en tragisk helt.
Skjønt han seinere ble konge av Danmark, men det er en annen historie.
Mona Ringvej
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN