En god ting kan ikke gjøres for ofte, og nå hadde Robinson og Fredag fått tips fra flere hold om at det var på tide å besøke den lille restauranten like ved rundkjøringen bak Aker Brygge igjen.
-Er det blitt veldig mye dårligere, lurte Fredag.
-Nei, hvis vi skal tro tipserne dreier det seg om det stikk motsatte, sa Robinson.
Sist de var der, var like etter åpningen, for fire år siden. Men hva var nytt nå? Førsteinntrykket ga en øyeblikkelig déjà vu-følelse. Menyen, som hadde løse sider og bar tydelig preg av elde, forsterket dette.
Menyen er todelt - som sist - den første delen er viet det thailandske kjøkken, mens andre del byr på diverse sushi- og sashimivarianter. Robinson og Fredag valgte å holde seg i Thailand denne gangen. I tillegg til vårruller ble Gai sateh (kyllingspidd), bestilt til vårrett. Til hovedrett lot Robinson seg friste av Panang Nua (indrefilet i panangcurry), mens Fredag bestemte seg for Cosmo Thai Special Pad Taleh, beskrevet i menyen som en «stekt sjømatdelikatesse med husets spesial kryddersaus». Begge priset til kroner 245.
Servitøren, som viste seg å være en pryd for standen - korrekt, oppmerksom, men ikke innpåsliten - forsikret at det var godt krydret, så «hot» at Magasinets utsendte ganske snart ville få varmen i seg etter å ha trasket gjennom det sure vinterværet utenfor. Og hva drikker man til krydret thaimat? Øl. Thailandsk øl. Det er godt og billig - i Thailand. Singha er absolutt godt på Cosmo Sushi Thai, men billig er det ikke. Her må du ut med 65 kroner for 0,33 liter.
Jeg tror vi må sjekke motivasjonen til tipserne våre bedre, sa Fredag oppgitt.
Forretter og hovedretter var da historie, men ikke en historie som ville bli husket lenge. Kyllingspiddene var ikke dumme, men både Robinson og Fredag var enige om at de har fått servert denne klassikeren i bedre utgaver med mer spennende saus mange ganger før. Det samme kan sies om vårrullene. Hovedrettene var anstendige nok, men manglet særpreg. Skalldyrretten til Fredag smakte heldigvis ikke like kraftig fiskesaus som den luktet, men fikk likevel ikke Fredag til å heise flagget mer enn halvveis. Høydepunktet var Robinsons okse. Selv om kjøttet var lite mørt for å være indrefilet, var det ikke noe å si på smaken. Den kokosbaserte sausen var aromatisk, og grønnsakene i den hadde perfekt konsistens. Men den kunne ikke gjøre så mye for å endre helhetsinntrykket. Og det var, hva stjerner angår, en nivåsenkning i forhold til forrige besøk.
Dessertene føyde seg pent inn i rekken av middelmådigheter, de friterte bananene var gode, men fruktene ved siden av kunne med fordel vært både søtere og mer modne. Sammenliknet med Fredags steinharde mangobåter, som ble servert sammen med mangopudding, var de likevel ikke så ille. Alt er relativt.
Cosmo Sushi Thai ser ut til å klare seg fint, og siden Robinson og Fredag har fått tips om å gå dit fra flere kilder de kjenner godt, har restauranten sine tilhengere. Bra for dem, men med mindre det skjer noe småradikalt på kjøkkenet, vil verken Robinson eller Fredag melde seg inn i menigheten med det første.