I vår tid er det ikke nødvendigvis ytre fiender som er den største trusselen mot våre liv. Tilværelsen erobres innenfra, gjennom stadig nye, digitale fristelser som utvider rommet omkring oss. Og som stjeler vår tid.
Hvem har oversikt over den teknologiske utviklingen de siste tjue åra? Mer og mer foregår på nettet. Du trenger ikke annet enn en dings på størrelse med en sigarettpakke for å komme i kontakt med et endeløst cyberspace.
Dette er ingen enkel bok å oversette. Det var heller ikke «Inherent Vice», «Iboende brist», som Jordal oversatte i 2009. Men denne er hakket vanskeligere. Utfordringene står i kø, og Jordal har taklet dem med dødsforakt.
Hun har hatt nok å gjøre; dette var som kjent perioden da den økonomiske boblen av bløff og børshype este ut til vanvittige proporsjoner inntil det hele brast, med påfølgende katastrofe både for enkeltmennesker og for samfunnsøkonomien.
Slutten på dette markedseventyret falt sammen med terroraksjonen mot tvillingtårnene på Manhattan 11. september 2001. På den tida er Maxine i gang med å etterforske et firma som heter hashslingrz, et foretak så grumsete at en person i boka som har jobbet der, uttrykker det slik:
«Ville heller ha slikket restene av en banankrempai fra ansiktet til Bill Gates, de får jo helvetes Microsoft til å se ut som Greenpeace.»
Som en privatdetektiv alltid må, også i Pynchons chandlerske og nylig filminnspilte 60-talls roman «Iboende brist», beveger Maxine seg fra kilde til kilde. Hun følger sporene, blant annet via et enda mer obskurt foretak kalt hvhsohwgh.com, på jakt etter en skyggeaktig figur ved navn Gabriel Ice, som hun aner er edderkoppen i nettet.
Mennesker med merkverdige, pynchonske navn glir gjennom New York, «det råtne big apple», der nerder uten styring dikter virkeligheten om til en blanding av paradis og helvete for paranoikere. Inn i denne billedveven bringer Pynchon bøttevis av henvisninger til samtidas populærkultur, filmer fra «Psycho» til «Sound of Music», musikk fra Rolling Stones til Britney Spears, TV-serier fra «Dynastiet» til «Lov og orden». Eller videospill, kondomdesign, helsefarm-trender, matretter, og så videre.
«Ute i cyberspaces enorme udefinerte anarkisme, blant milliardene av selvresonante fantasier, er mørke muligheter i ferd med å dukke opp.» Inkludert rasisme, spekulasjoner og skumle gjerninger.
Hvem står bak? Hvem styrer? Slike spørsmål bobler alltid under i Thomas Pynchons enestående verden.
Nettet, for eksempel, er det noen som har kontroll? Maxine ender skremmende dypt inne i cyberspace. «Hun hater det når paranoia av den typen Reg har, blir virkelig i verden.»
Dette er en roman som blander det visjonære og det essayistiske, poptekster og ville partyscener, betraktninger og action, hele tida med en distanse som gjør Thomas Pynchon til en av de forfatterne i vår tid som har utvidet romanens kunstneriske muligheter.
Gi ham Nobelprisen.
Thomas Punchon
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN