ALBUM: Noel Gallagher er seg selv lik, han har åpenbart funnet sitt hjørne og det ser han ingen grunn til krabbe ut fra. Åpningen av «Riverman» planker akkordrekken til «Wonderwall» uten at det blir for påtatt. Han gjør det med en såpass nonsjalant holdning at man kan ikke annet enn å trekke på smilebåndene av det.
Noel Gallagher's High Flying Birds
Plateselskap
For det meste sverger han til et stemningsleie som er hakket mer tilbakelent enn de temperamentsfulle ungdomsårene. Passe dekadent storby-pop med blåserekken og sax-soloen alltid innen rekkevidde. «Lock All the Doors» setter deg på ekspresstoget tilbake til britpopens glansdager på begynnelsen av 90-tallet, med klare nikk til «Morning Glory».
Gjenbruken er ofte påtagende og låter som «The Mexican» tipper over i mer tullball enn hva godt er, men det gjør ikke all verden all den tid underholdningsfaktoren for det meste er såpass stor.