-Kan du gjenta navnet? Jeg kan ikke finne deg her, sier servitøren.
Enda en servitør blir tilkalt. Han finner heller ikke navnet, men peker litt bryskt mot et bord. Restauranten har rotet med spiseparets bestilling, men lykkes likevel med å gi dem følelsen av at det er omvendt.
-Fordi det kom så mange på én gang, må dere dessverre vente litt på menyene.
-Dette finner jeg meg ikke i, hvisker Robinson. Jeg gir servitøren én sjanse til, og hvis han bruker den dårlig, så reiser jeg meg og går.
Mares er en vestkantsrestaurant med tradisjoner. Det franske kjøkkenet åpnet første gang i 1999 i Frognerveien. De er kjent for sin delikate omgang med andelever, østers og annen havfangst. I forrige måned flyttet laget til Skovveien. De nye lokalene er holdt i samme stil: Hvitt panel, beige interiørdetaljer og kunstfoto. Ved nabobordene sitter en profilert filmregissør, et par venninnegjenger, en fransk familie og flere par. Alle ser ut til å bo i gangavstand fra restauranten.
-Beklager så mye. Her er endelig menyene. Velkommen skal dere være, sier servitøren og bryter ut i et stort og vennlig smil.
Noen minutter etterpå kommer han tilbake med to glass aperitiff, småprater litt og forklarer valget av den hvite burgunderen med sjelden innlevelse.
-Jøss. Det var stemningsskifte, sier Robinson - fornøyd over at spiseparet slipper å marsjere ut i høstkulda.
Kokken kommer til bordet med dagens appetittvekker: Rulade av røkelaks og hummer med basilikum- og mascarponekrem. Og en munnfull potetskum med trøffel.
-Dette kan jeg like, konkluderer Fredag.
Spiseparet går for fire retter. Først kommer rødvinsmarinert foie gras terrine med pasjonsfrukt- og kaffegelé.
-Så deilig det smaker med hint av kaffe til andeleveren. Og de søtlige, sprø kjeksene gjør strukturen perfekt.
Til den kalde pateen velger servitøren noe utradisjonelt, nemlig sterkvinen «Vieux Pineau des Charentes» fra franske Jean Fillioux.
-Sødmen i vinen skjærer gjennom fettet, og den fyldige smaken passer perfekt til foie gras, sier Fredag.
Som rett nummer to har Fredag bestilt rødmullefilet med Pata Negra-skinke, mens Robinson får hane- og hjerteskjell.
-Rødmulle kan nesten smake litt som skalldyr. Jeg liker kjøkkenets kombinasjon med tomatconfit og spekeskinke, men fisken er kanskje stekt et par minutter for lenge, sier Fredag.
Robinson får hane- og hjerteskjell.
De er servert på ertepuré med løyrom, bladmynte og kantareller.
-Perfekt smakssymfoni. De milde smakene fra tilbehøret lar skjellene spille hovedrollen, konkluderer Fredag.
«Breiflabb med sesongens grønnsaker og trio av krydret olivenolje», heter hovedretten som spiseparet kicker nysgjerrig på. Det hvite fiskestykket er penslet med en svart hinne bestående av olje, svart oliven og estragon. Fisken er servert med grønnsaker og hummersaus.
-Kombinasjonen er helt himmelsk. Marinaden er ulik noe annet jeg har smakt. Dette må jeg prøve hjemme, roser Robinson.
Nå mangler bare den søte avslutningen. Spiseparet bestiller hver sin marengsskål fylt med mascarponekrem og friske bær.
-Fryktelig søtt og fryktelig godt, gliser Fredag.
1900 kroner for fire retter og fem kvalitetsviner er ikke verst. Og servitøren viste seg jo - den dårlige starten til tross - å være et godt følge gjennom kvelden, med både sjarm og vinkunnskap.
-Hit kommer jeg gjerne tilbake.