ALBUM: Ry Cooder (65) påstår ifølge den britiske avisa Guardian at han ikke er særlig flink til å skrive bøker eller holde taler.
- Musikk er det jeg kan noe om, det er det jeg har, sier han.
Ny vår
Og - Cooder har virkelig hatt en ny vår som artist som har vart siden 2005, da han ga ut sitt første soloalbum på 18 år, fantastiske «Chavez Ravine» - etter mange år med blant annet filmmusikk som hovedbeskjeftigelse.
Så fulgte ei rekke med glimrende plater, «My Name Is Buddy», «I, Flathead», «San Patricio» (med The Chieftains) og «Pull Up Some Dust And Sit Down».
«Election Special» er en naturlig oppfølger, ute i passe god tid før høstens viktige presidentvalg i USA.
Og det gjøres ordentlig, med en spesialutgave med kampanjebutton og klistermerke - på beste valgkampvis.
«Fjolset» Romney
Det er ingen tvil om hvor Cooder står politisk. Han åpner med «Mutt Romney Blues», som ikke er en hyllest til den republikanske presidentkandidaten, om noen skulle tro det.
- Han skremmer meg, uttaler Cooder.
Ry Cooder
Plateselskap
Mutt
Så der har dere Cooder.
Folk og blues
Musikalsk er «Election Special» en miks av folk, blues og country. Cooder spiller gitar, mandolin og bass, mens sønnen Joachim trakterer trommene.
Den korte plata (snaut 39 minutter) er et back to basic-produkt, mer i tråd med hans tidlige plater enn de siste, mer orkestrerte platene.
Best er den lystige, countryinspirerte «Going To Tampa» (republikanernes landsmøte, der Romney skal velges, holdes i Tampa 27.-30. august) og noe tyngre, bluesinspirerte «Kool-Aid».
Annerledes protest
- «Where Have All the Flowers Gone?» holder ikke lenger, tida vi er inne i krever annerledes protestsanger, sier Cooder.
Hans bidrag er ni enkle viser om Wall Street, Guantanamo («fengsler er den nye vekstindustrien!»), Sarah Palin, NRA (National Rifle Association) og det ovale kontor, mens «Take Your Hands Off It» er en slags Cooder-versjon av Woody Guthrie-klassikeren «This Land Is Your Land».
Cooder er riktignok ikke helt vår tids Guthrie, men han skal ha for forsøket.