Bodø-bølge på gang?

||| ALBUM: Dersom man skal ta superlativene først, så er monumentalt, vakkert og overveldende et lite utvalg som melder seg.

Kollwitz har tråkket sine barnesko i Bodø. Å si at musikken de fremfører har tunge tradisjoner fra samme sted vil nok være å ta hardt i, men det er ikke utenkelig at det værbitte klimaet har vært en inspirasjonskilde.

Gjengen står med begge beina godt plantet i drone- og postrockens seige hengemyr, utelukkende i positiv forstand altså.

Det handler om langstrakte, meditative låter som er mettet på lekre detaljer, fin instrumentering og mye atmosfære.

Ingen brå bevegelser, med andre ord.

Ypperlig bruksområde er en gåtur med hodetelefonene godt trukket ned over øra, og la omgivelsene være musikkvideoen, enten det er skog eller bygater som danner bakteppet.

Det er kanskje overflødig å trekke frem enkeltlåter, plata framstår mer som en enhet, men dersom vi skal lokke med en liten smakebit, kan «And the Stars Did Wander» være et greit sted å begynne.

Den varme og suggererende twangen får ligge uforstyrret som et svalt teppe gjennom hele låten før «Dispirit» fører deg ut i urolig farvann.

Om du gjør som tidligere anvist, ikke glem å stoppe på rødt lys - det er fort gjort å drømme seg bort.