|||ALBUM: Det er mange puritanske innvendinger man kan ha mot dette «nye» albumet med innspillinger fra 1969, tiltenkt oppfølgeren til «Electric Ladyland» og tatt opp før, under og etter at Jimi Hendrix Experience raknet i sømmene.
Revisjonisme til side, det låter tidvis riktig suverent, med et minimalistisk, skjelettaktig demo-/«live i studio»-preg.
Idétestingen er hørbar i spennet fra seig bluesjam til den isolert sett småslappe, men i konteksten livgivende poplåten «Valleys of Neptune».
Mye av dette er kjent stoff — «Stone Free», «Fire» og «Red House» dukker opp i alternative versjoner — og verdien ligger i det tidsbestemte og tverrsnittaktige.
Jimi Hendrix
Plateselskap
Plata blir et snapshot som illustrerer en søkende, strevsom og frustrerende overgangsfase i Hendrix-karrieren.
Og det er for så vidt både interessant og meningsfylt i seg selv.
ALBUM: Det er mange puritanske innvendinger man kan ha mot dette «nye» albumet med innspillinger fra 1969, tiltenkt oppfølgeren til «Electric Ladyland» og tatt opp før, under og etter at Jimi Hendrix Experience raknet i sømmene. Revisjonisme til side, det låter tidvis riktig suverent, med et minimalistisk, skjelettaktig demo-/«live i studio»-preg. Idétestingen er hørbar i spennet fra seig bluesjam til den isolert sett småslappe, men i konteksten livgivende poplåten «Valleys of Neptune». Mye av dette er kjent stoff — «Stone Free», «Fire» og «Red House» dukker opp i alternative versjoner — og verdien ligger i det tidsbestemte og tverrsnittaktige, plata blir et snapshot som illustrerer en søkende, strevsom og frustrerende overgangsfase i Hendrix-karrieren. Og det er for så vidt både interessant og meningsfylt i seg selv.
ALBUM: Det er mange puritanske innvendinger man kan ha mot dette «nye» albumet med innspillinger fra 1969, tiltenkt oppfølgeren til «Electric Ladyland» og tatt opp før, under og etter at Jimi Hendrix Experience raknet i sømmene. Revisjonisme til side, det låter tidvis riktig suverent, med et minimalistisk, skjelettaktig demo-/«live i studio»-preg. Idétestingen er hørbar i spennet fra seig bluesjam til den isolert sett småslappe, men i konteksten livgivende poplåten «Valleys of Neptune». Mye av dette er kjent stoff — «Stone Free», «Fire» og «Red House» dukker opp i alternative versjoner — og verdien ligger i det tidsbestemte og tverrsnittaktige, plata blir et snapshot som illustrerer en søkende, strevsom og frustrerende overgangsfase i Hendrix-karrieren. Og det er for så vidt både interessant og meningsfylt i seg selv.