||| EP: Sonic Youth er den nye hellige gral for mange unge rockeband, som for eksempel denne bergenskvartetten.
De har lenge vært populære på lokale scener med en gjennomført tagning på nettopp smart og overstyrt rock.
Debut-EP'en peker også på mange måter i riktig retning: «Acid Blues» bør på radio, en lurvete blueslåt bryter fint opp, mens støyvanviddet på «Mad Mary» er vidunderlig.
Likevel får jeg en følelse av at bandet noen ganger er mer opptatt av å skru gitaren slik at den høres ut som den eller den låta på «Daydream Nation», enn å faktisk lage noe som virkelig speiler gruppa. Også tekstene virker lappet sammen av Sonic Youth-slagord.
The Megaphonic Thrift
Plateselskap
Originalitet er ikke nødvendigvis et kvalitetskrav, og derfor liker jeg — og mange andre — mye av dette.
Samtidig er det vanskelig ikke å tenke på unge debutantforfattere som skriver fortettet og stilsikkert, men likevel om ingenting.