- Burger is the new black.
Fredag slo det bastant fast, og det er vanskelig å argumentere mot at den høyt elskede, men også dypt foraktede retten, er noe av det hippeste du kan spise i Oslo akkurat nå. Men selv om slektskapet til de amerikanske, fabrikkaktige serveringsstedene er åpenbare, er det vesentlige ting som skiller den nye generasjonen av burgersjapper, unnskyld, restauranter, fra sine høylytte og dominerende slektninger.
«Please note that all our burgers are freshly made in our own kitchen, with the best ingrediens possible», leste Fredag høyt fra menyen til Burger Joint, den nyeste av sitt slag i hovedstaden. Den ligger i et trangt kjellerlokale på Aker Brygge, med plass til en håndfull eller to spisegjester. Dette er ikke et sted man tilbringer timesvis, her er det inn og spise og ut igjen.
- Best mulig ingredienser, sa Fredag og nikket anerkjennende.
- Gåselever, trøffelolje, parmesan, røykt cheddar, eplecoleslaw, blåostdressing... Ikke noe å si på det, nei.
- Men prisene derimot, sa Robinson og plystret megetsigende. - 200 gram burger til 300 kroner. Det må være Norgesrekord. Om ikke verdensrekord.
Foruten brød og nykvernet oksekjøtt består «The Fifth Taste» av trøffel- majones og -glace, karamellisert løk og stekt foie gras. 290 kroner er ikke representativt for resten av burgerne, som alle ligger mellom 136 og 195 kroner.
- Det er heller ikke akkurat rimelig, men alt er som kjent relativt. Det er en regel som sier at man får det man betaler for. Jeg har i hvert fall bestemt meg for å sikte mot øverste hylle og gå for luksusvarianten, sa Robinson. Og la til:
- Når jeg først er i gang, tar jeg gjerne også pommes frites med trøffelolje og revet parmesan.
Fredag valgte Bacon Surprise, menyens mest populære, ifølge mannen som tok imot bestilling og betaling bak
bardisken. Som tilbehør valgte fredag potetchips med rosmarin og hvitløk, eller «Continental Fries», som det står i menyen. Den amerikanske inspirasjonen er også tydelig i interiøret - bar og kjøkken ligger bak en halv sølvfarget bil, ut av høyttalerne strømmer det amerikansk sørstatsrock og på en diger tv-skjerm i hjørnet går en klassisk «Saturday Night Live»-sketsj med John Belushi og Dan Aykroyd (som burgerkokker) på evig rundgang.
- Men fatølet er i hvert fall norsk. Og godt, slo Robinson fast, og tok en slurk Pale Ale fra Amundsens bryggeri.
Velg en tag for type anmeldelse! En av disse:
Robinson og Fredag hadde fått plass ved enden av et bord der det allerede satt andre sultne sjeler. Å dele bord er kanskje uvant for mange nordmenn, men ganske hyggelig. Samtalen ble imidlertid ganske fort avbrutt, for kort etter kom maten. Fredag tok en bit. Tygget. Tenkte.
- Vel. Det skal godt gjøres å framstille et hamburgerbrød som er både tørt og seigt på en gang. Bortsett fra det smaker burgeren fortreffelig. Saftig kjøtt, perfekt stekt, smaksrikt tilbehør bestående av smeltet sveitser, sprøstekt bacon, stekt sopp og grillet løk — jo, dette er bra. Et bedre brød, og det hadde vært en klar femstjerners, sa Fredag.
- Må nok si meg enig, både i kritikken av brødet og lovprisingen av alt det andre. Foie gras gjør seg bra på burger, og den karamelliserte løken er fantastisk. Trøffelmajonesen merker jeg ikke så mye til, men det kan være at den blir satt i skyggen av frites?en som har fått en rikelig dash av trøffelolje. Og som for øvrig har perfekt konsistens og nyyyydelig smak.
- Men 300 kroner for en burger. Er det verd det? lurte Fredag.
- Jeg tror kanskje ikke det - i hvert fall ikke for ofte. Jeg hadde ikke hatt noe imot det, men jeg tror nok lommeboka mi hadde protestert ganske raskt. robinson&fredag;@dagbladet.no