ANMELDELSE: Verden flommer over av ting, og i vårt hjemlige bruk og kast-samfunn er overfloden spesielt påtagelig. Men hva skjer med alle tingene ingen trenger? En del av dem ender opp på finn.no, «mulighetenes marked».
Elin, jeg-personen i «Torget», vet å utnytte disse mulighetene. Hun har nylig gjort det slutt med Isak og har begynt å vie dagene til å transportere ting på Finn fra en person til en annen, mens hun prøver å ikke tenke på hva hun skal gjøre med livet.
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Dermed får tingene nok en funksjon, som mulig byttemiddel. Men først og fremst er det menneskene bak tingene som er bokens virkelige tema. Elin forsøker desperat å få kontakt med andre, men ved å hjelpe dem, svikter hun også seg selv.
Å lage slike korte parallellhistorier er veldig effektivt på film, men her blir det en gimmick uten videre mening.
Men Durnak byr også på presise og morsomme formuleringer fylt av innestengt sårhet:
««Iblant, når jeg hører på musikk, tar jeg meg selv i å tenke at livet mitt er fantastisk, bare for å innse, når jeg skrur av musikken, at det var låta som var god.»»
Den dramatiske slutten kan virke overdrevet, men etter å ha tenkt meg om syns jeg den fungerer godt innenfor bokas lite A4-vennlige rammeverk.
Det er interessant at Durnak tar tak i disse nye digitale plattformene som mange av oss bruker pinlig mye tid på. De er et tegn i tiden og kan definitivt si mye om vår samtid, og ikke minst om oss selv. Så nå er det bare å vente på en roman om Kvinneguiden.no, jeg ser i hvert fall potensialet.