Røykfylt og ungpikesøtt

|||ALBUM: Med et heftig gitarriff åpner Hilde Louise Asbjørnsen sin femte soloalbum, en musikalsk godtepose, fylt med låter Asbjørnsen har spesialskrevet til sin egen glidende, ungpikesøte stemme.

Å lete etter en sjangerbetegnelse på denne musikken er en musikkanmelders utakknemlige oppgave.

Etter den omtalte gitarinnledningen kunne låten gått hvor som helst, inn i et hardt rocklandskap eller i retning av en popmelodi. Ingen av delene skjer.

I stedet er det som om Asbjørnsen lar sin jazzy røst bestemme og linjene lande på toner som bryter med forventningene. En kvinnelig Sondre Lerche?

I neste låt kommer forskjærligheten til kabaretsjangeren i forgrunnen, deretter over til en røykfylt, romslig jazzballade, delikat backet av bass, gitar og trommer.

Plata klinger uanstrengt og kanskje litt vel repeterende og motstandsløst. Men særdeles iørefallende.