Innimellom kommer det bøker som virkelig får oss til å tenke gjennom hva som er normalt og unormalt. En slik bok er «Min fetter Ola og meg» av Arne Schrøder Kvalvik.
Nettopp i kraft av sin modige utforskning av hva som er vanlig og hva som er avvik, er dette en viktig bok.
I utgangspunktet er «Min fetter Ola og meg» en tradisjonell samtalebok mellom Kvalvik og hans ti år yngre fetter, Ola Schrøder Røyset. Mest plass får Olas beretning om sitt liv med muskelsvinnsykdommen Spinal muskelatrofi. Om kroppen er ubevegelig, er hodet klart og skarpt. Ola kaller seg «en hjerne på hjul». Likevel er ikke dette en bok om en diagnose, men en fortelling om et sårbart og fascinerende menneske.
Særlig inntrykk gjør kontrastene mellom opplevelsene av å være normal, og scenene hvor han plutselig oppdager at han ikke er som de andre. Fordi en barnehageassistent er ubetenksom. Fordi en rektor ikke vil ha ham som elev på skolen. Fordi en eldre dame synes synd på ham. Fordi de andre oppfatter ham som et aseksuelt vesen. På slående vis får forfatteren frem at funksjonshemmet er ikke bare noe man er, men like mye noe man blir i bestemte situasjoner.
Sentralt i boka står Olas kompliserte forhold til egen seksualitet. Enten det er fordi han rødmer skamfullt da en medelev høylytt stiller intime spørsmål, eller fordi utløsningen kan komme i de mest penible situasjoner. I samtalen med fetteren forvandler han hendelsene til sterke historier som får frem reelle dilemmaer i hans liv. Ola lever i et vanskelig felt mellom behov for nærhet, norsk lov og etikk.
Her fortelles det om forhold som vanligvis forbigås i stillhet og fortsatt er tabubelagt. Når forfatteren går fetteren inn på klingen, begynner det dessuten å gnistre av teksten.
Arne Schrøder Kvalvik
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Boka er komponert med en rytme og intensitet som får «Min fetter Ola og meg» til å minne om et dokumentarisk kunstprosjekt. Elegant unngår Kvalvik å presentere fetteren som et sykdomstilfelle, og i stedet åpner han med et spørsmål om det som ville være den sikre slutt. Om selvmord.
«Det er en forlokkende tanke?
Ja.
Hvilken klippe har du tenkt på?
Trollveggen, med fritt fall på tusen meter, eller Vestkapp ved Stad, med fem hundre rett ned.
Hvorfor ikke bare gjøre det?
Nå?»
Etter denne åpningen, er det ikke lett å legge fra seg boka.
Det er også interessant å følge hvordan Ola har blitt arbeidsgiver for et kobbel av assistenter - mine fingre og arme, som han kaller dem.
Likevel er nok høydepunktet skildringen av Olas nøye planlagte reise til København og sin erotiske debut med en prostituert.
Kapitlet om reisen kan godt sammenlignes med Merethe Lindstrøms fine novelle «Pleie» i samlingen Arkitekt, som handler om et erotisk forhold mellom en mann i rullestol og en sykepleier. Kvalvik skildrer Olas opplevelser i København så vart, detaljert og intenst at det gjør det til noe av det flotteste som er skrevet om erotikk i norsk sakprosa. At fetteren samtidig bryter norsk lov, burde gjøre beretningen politisk relevant. På bakgrunn av Olas historie, kan det virke som om leger, jurister og politikere ikke har tenkt tanken at også mennesker med nedsatt funksjonsevne er seksuelle.
Det er rett og slett en usedvanlig god debut, og hadde det eksistert en pris for sakprosadebutanter, skulle jeg gitt min stemme til Arne Schrøder Kvalvik. Gratulerer!