Film: Menneskelig kapital
Drama
Regi: Paolo Virzi
Med: Fabrizio Bentivoglio, Valeria Golino, Valeria Bruni Tedeschi, Fabrizio Gifuni, Matilde Gioli
Aldersgrense 11 år
Italia
Mer såpeopera enn intenst drama.
Karakter: 4
Er du kynisk nok og har nok penger, kommer du unna med det meste. Det er bakteppet for Paolo Virzis drama Menneskelig kapital. Filmen var Italias Oscar-bidrag for beste utenlandske film, men nådde ikke opp i kampen. Det skjønner jeg, for selv om filmen har sine øyeblikk, mangler den intensitet.
Filmen er delt inn i kapitler, og du får samme historie fortalt fra tre synsvinkler. Dino (Fabrizio Bentivoglio) er en mislykket eiendomsmegler som presser seg inn i et hedgefond drevet av den lokale finansfyrsten. Carla (Valeria Bruni Tedeschi) er den nevrotiske sosietetskonen, mens Serena (Matilde Gioli) er Dinos datter og kjæresten til finansmagnatens sønn. Det som binder alle skjebnene sammen, er en tragisk bilulykke.
Virzis tar i bruk en kjent fortellerteknikk, og heldigvis unngår han for mange kjedelige gjentagelser. Problemet er at historien likevel oppfattes som stillestående. Filmen får ikke temperatur før de tre synsvinklene blir et fortellerblikk og drar seg til mot slutten. Først da får du som tilskuer følelsen av at noe virkelig står på spill.
Begrepet menneskelig kapital stammer fra forsikringsverdenen når de skal beregne hva et liv er verdt. Det er kanskje slik at livet til de rike er mye mer verdt enn de fattige?
Det fattige offeret — den menneskelige kapitalen - og hans pårørende, er ikke viet mer enn et par scener. Til syvende og sist handler det om alle de små avgjørelsene vi tar uten å tenke på konsekvensene det har for dem rundt oss.
Det som gjør filmen verdt å se er solide skuespillere. Spesielt gjør Valeria Bruni Tedeschi en praktfull rolle som sosietetskvinnen som har alt å tape. Sosial anseelse, luksus og den perfekte fasaden er ikke mye verdt når krisen rammer. Hennes historie gir filmen varme og nerve.
Dessverre er filmen mer et melodrama som til tider ligger farlig nær såpeoperaen enn den sosialøkonomiske virkeligheten den ønsker å skildre.