Big Hero 6 er Disneys fireogfemtiende helaftens spillefilm. Det går lenger mellom de riktig gode filmene nå enn før, men det håper Disney at vi ikke oppdager, siden vi sjekker mobilen etthundreogfemti ganger i døgnet og glemmer informasjonen fra gang til gang.
Dessuten kompenserer de for det ved å høyne produksjonstakten. Forrige storfilm, Frozen , har på tross av gjennomsnittlig kvalitet blitt en absurd pengemaskin for selskapet, men de største inntektene har ydmykende nok, kommet fra salg av prinsessekjoler.
Big Hero 6 er en bedre fortalt og mer vedkommende film, i hvert fall for de fleste som er over alderen hvor prinsessepsykosen dominerer.
Den har klassiske ensom i verden/tap av noen man er glad i/sint på alt/løse problemer med venner -elementer som den langt på vei utnytter godt og uten å falle i særlig mange plagsomme klisjé-feller.
De første tre fjerdedelene av filmen er imponerende. Det er morsomt, spennende og elegant samtidig som 3D-animasjonen er storslagen, med store panoramaer over San Fransokoyo, lange kjøringer gjennom by og arkitektur, kombinert med sjarmerende karakteriseringer av hovedpersonene, som det dessuten går an å leve seg emosjonelt inn i. I tillegg er det alltid fint med en hovedperson som er supersmart, men mangler retning i livet sitt.
Hiro Hamada er fjorten, men ser klokelig nok langt yngre ut. Han er en rufsete og litt mistilpass Manga-utseende ungdom. Foreldrene er naturligvis døde, slik de skal være i gode oppvekstfilmer: «Mamma og pappa er borte. De døde da jeg var tre hvis du husker det», som han sier til broren Tadashi i en av relativt få umusikalske replikker. Tadashi forsøker å få Hiro interessert i å starte på den tekniske utdannelsen han selv går på, noe som får skjebnesvangre konsekvenser.
Oppbygningen av historien, presentasjonen av brødrene, tanten de bor hos, Hiros nedstemte smarthet, samt kontakten med robotvennen Baymax og de fire hjelperne på den tekniske skolen er gjort med kjærlighet og finesse. Problemet oppstår, som det ofte gjør i formel-filmer, når logikken som nødvendigvis ligger i formelen må følges opp og avsluttes.
Det kan gjøres originalt, med mange tvister og uten at man et sekund mister det emosjonelle fokuset, som for eksempel i Toy Story 3 , eller det kan gjøres mer plankekjøringsaktig, som her, hvor forholdet til antagonistene og deres motiver behandles som om ingen egentlig bryr seg. Likevel er Hiro og Baymax og ikke minst vennskapet deres tiltrekkende gjennom hele filmen.
Baymax fremstår som en kosete og mer verbal versjon av Wall- E , og får, som Wall- E , enkelt plass på listen over de fineste robotvennene på film noensinne. Og fusjonen mellom Disneys sentimentalitet, Marvels noe hardere tegneserieutgangspunkt og den vagt japanske manga-looken, gjør Big Hero 6 til en original Disney-film. Den norske versjoneringen er forseggjort og ikke til hinder for en god opplevelse.