Nyhetene fra Cuba vitner om oppmykning og modernisering. Men hvor stor ytringsfrihet har folk?
Da Himmelen over Havanna ble vist under filmfestivalen i Tromsø, fortalte den franske regissøren Laurent Cantet at det hadde vært veldig enkelt å lage film på Cuba. Myndighetene aksepterte planene, og la seg ikke opp i arbeidet. Like før åpningen av filmfestivalen i Havanna ble visningen likevel avlyst. Men filmen var tilbake på programmet under den franske filmfestivalen i Havanna noen måneder senere.
"Hvis du ikke er forvirret, er du feilinformert", skriver Håkon Tveit i en artikkel om filmsensur på Cuba.
Det er den samme følelsen av å være skaltet og valtet med som preger karakterene i Cantets spillefilm. Himmelen over Havanna skildrer et gjensyn mellom fem gamle venner, i anledning av at den ene – Amadeo – har returnert fra et 16 år langt eksil i Spania.
Hele filmen er spilt inn på én kveld og nesten hele handlingen foregår på en takterrasse med utsikt over byens berømte promenade. Manus er skrevet av den populære forfatteren Lonardo Paduras. Hans roman Maskespill i Havanna er akkurat utkommet på norsk .
Stemningen er lystig under velkomstdrinken. Vennene danser til gamle slagere og mimrer om den søte ungdomstiden. Skjønt, hvor søt var den egentlig?
Diskusjonen melder seg mens de studerer gamle fotografier. Denne gjengen av kreative ungdommer skal nemlig vise seg å ha valgt høyst ulike strategier i den cubanske jungelen. 30 år senere ser de på hverandre med mistenksomme blikk og måler sin egen bitterhet mot de andres valg.
Det er et tett og godt kammerspill som like gjerne kunne ha utspilt seg på en teaterscene. Her er lite av den sedvanlige dvelingen ved Havannas skittenromantiske interiører og gatebilder. Vennegjengens skjebner gir en effektiv innføring i nyere cubansk historie og politikk, men demonstrerer primært den slitasjen livet påfører noen hver.
Samtalen er full av humor, tristesse og frekkheter. Men vennegjengen beveger seg etter hvert i sirkler der de deler ut små stikk og kjærtegn etter et fast mønster. Til sammenligning kan den italienske vennegjengen i Den store skjønnheten (Paolo Sorrentino) føre samtaler som plutselig omstøter alt, legger øde eller gir et løft. Himmelen over Havanna forsøker å skape den samme uforutsigbare stemningen – uten helt å lykkes.
Her kan du møte noen av Skandinavias mest profilerte skuespillere