Animatørene og 3D-effektmakerne er de eneste som fortjener ros. De gir oss i alle fall et par morsomme sekvenser underveis. Ellers er Pan et makkverk fra start til slutt.
Sjekk våre anbefalinger fra Film fra Sør:
Regissør Joe Wright har tatt for seg forhistorien til J.M. Barries kjente barnebok Peter Pan . Det er med andre ord historien om hvordan Peter ble Pan. Det er i og for seg ingen dårlig idé, men gjennomføringen er elendig.
Britiske Wright har tidligere laget Stolthet og fordom (2005) og Om forlatelse (2007). Hvordan han har greid å lage en film så blottet fra alt som heter sjarm, er nesten uforståelig. Snakk om å selge sjelen sin til pengekreftene i Hollywood.
Handlingen starter i London og Peter (Levi Miller) bor på et hjem for foreldreløse gutter. For å gjøre en lang historie kort – det burde de gjort i filmen også – blir han en natt kidnappet av Svartskjegg (Hugh Jackman), den fryktelige piratkongen, og vips, så er vi i Aldriland. Her holder Svartskjegg barna fanget i en gruve på jakt etter det forjettede fe-støvet som holder ham evig ung.
Peter greier å rømme sammen med den sjarmerende Hook (Garret Hedlund). Det som følger er en heseblesende jakt gjennom fortryllede skoger, der han møter havfruer og ikke minst et vilt stammesamfunn.
Her tar regissøren i bruk de aller verste karikerte vestlige fremstillinger av et stammesamfunn. Det er en blanding mellom de fargerike festscenene i Trollmannen fra Oz og en dose Darkmoon Faire fra dataspillet World of Warcraft.
Bildene er som hentet ut fra de mest fordomsfulle fremstillingene fra filmens tidlige historie. Hvite skuespillere, malt med masse farger i ansiktet og ikledd bastskjørt, dansende til intense trommehvirvler, er på grensen til ren rasisme. Hva i all vide verden har de tenkt? Resultatet er alt annet enn sjarmerende.
Som om ikke det var nok, er stilen til Svartskjeggs pirater hentet fra steampunkens verden, et så til de grader stilkræsj at resultatet blir ufrivillig komisk. Steampunk er en stilart hentet fra en type science fiction inspirert av dampmaskiner, luftballonger og annen teknikk fra 1800-tallet satt i et futuristisk lys. Tenk piratversjonen av Jules Verne, så tar du poenget.
Pan er et godt eksempel på hvordan det er mulig å ødelegge det som på papiret sikkert var et fint eventyr. Filmen er nedlesset i et gigantisk effektmakeri totalt blottet for magi, humor og sjarm.
Ikke engang skuespillere som Hugh Jackman, som er omtrent ugjenkjennelig under sminken, makter å hale dette i land. Han har også den dubiøse æren av å være frontsanger på det som må være tidenes mest malplasserte musikknummer til toner av Nirvanas Smells like teen spirit .
Nykommeren Levi Miller, som spiller Peter Pan, overbeviser heller ikke i rollen. Han mangler både innlevelse og troverdighet.
Det er bare en ting å si om Pan ; styr unna.