Hun våkner opp redd og hysterisk i en sykeseng i District 13. Vi har fulgt Katniss Everdeen (Jennifer Lawrence) gjennom to dødsleker, som har satt sine spor. I den tredje filmen bygges det opp til revolusjon.
Mockingjay Part 1 har en helt annen tone enn de to foregående. Borte er de outrerte kostymene, de fargerike parykkene og hovedstadens glitter og glamour. Borte er dødslekenes arena og den gale TV-verten som lover brød og sirkus bare du holder deg på din plass. Den rene mediesatiren er tonet ned til fordel for propagandamaskineriets kamp om hvem som eier sannheten. Inn kommer opprørernes moralske vilje til å kjempe mot tyrannens klamme grep om en hel verden.
Katniss sendes til frontlinjen for det er ingen tid til hvile for vår heltinne. Hun skal gjøres til et symbol for revolusjonen og tenne gnisten i et kuet folk.
Hunger Games er opprinnelig tre bøker skrevet av Suzanne Collins. Siden Hollywood har greid å skape en stor publikumssuksess og elsker penger, vil de selvfølgelig melke kua så lenge de kan. Den siste boken har de, som de gode kapitalistene de er, delt i to filmer.
Del en kunne dermed ha blitt et puslete pauseinnslag før krigen, en kjedelig transportetappe på veien mot det endelige målet, slik de nest siste Harry Potter- og Hobbit -filmene fremsto. I stedet har de greid å skape en intens og til tider klaustrofobisk film. Store deler av handlingen er satt i en mørk og bunkerlignende verden skjult langt under jordens overflate.
Oppbyggelige taler om krig, moral og rettferdighet kunne lett blitt kjedelig, for denne filmen mangler den førstes originale sjokkeffekter. Et knippe solide skuespillere evner å gi liv og følelser til filosofiske ideer. Som en sier tørt i filmen: «Alt kan tenkes på nytt, også demokratiet».
Heldigvis kan regissør Lawrence også fortelle en god historie, selv om handlingen ikke bringes helt frem til mål. Filmen har en god spenningskurve, en passe mengde krigsaction og mange dramatiske scener, hvor vår heltinne må vise hva hun er god for. Selv om vi vet at vi ikke får slutten servert i denne runden, bygges det hele opp til et dramatisk klimaks og en redningsaksjon bak fiendens linjer. Det fungerer, og filmen er ganske spennende.
Det er uten tvil skuespillerne som løfter Hunger Game -filmene opp på et høyere nivå enn den sedvanlige ungdomsfilmen. Jennifer Lawrence fremstiller Katniss med en blanding av ungdommelig sårbarhet og en heltinnes styrke bare en virkelig god skuespiller makter. Avdøde Philip Seymour Hoffman er som alltid glitrende. Men det er Julianne Moore, som spiller presidenten i District 13, som er den som menneskeliggjør revolusjonens idealer. Moore fremstiller henne som tøff og hard, men med en dyp humanitet både du og et folk kan tro på.
The Hunger Games: Mockingjay Part 1 er et spennende og kraftfullt pauseinnslag. Revolusjonens gnist er tent, og jeg venter i spenning på siste del.