Jul er en høytid som vekker følelser hos de fleste – både gode, morsomme, triste og melankolske. For mens mange barn gleder seg til besøk fra julenissen og alle gavene, er det mange andre som gruer seg til julen. I den tredje filmen om Karsten og Petra gleder begge seg til jul, men hva skjer når ting ikke går helt som planlagt?
Julegleden hjemme hos Petra (Nora Amundsen) blir brått snudd til det triste. Morfaren hennes skal feire jul på hytten sammen med venninnen sin, Esther, og hennes gretne søster i stedet for hjemme hos Petra og mammaen hennes. På toppen av det hele er det ikke engang tegn til snø.
Det virker kanskje som en bagatell å bygge en hel film på, men Karsten og Petras vidunderlige jul berører et viktig tema på en god og fin måte. Det er så mange forventninger som knyttes opp mot jul – også for barn – at det skal lite til av endringer før skuffelsen og tårene presser på. Da er det veldig fint å ha en god venn som Karsten (Elias Søvold Simonsen) å lene seg på. Humoren og det magiske står kosedyrene Frøken Kanin og Løveungen for, og sammen skal de redde Petras jul. Noen og hver kan misunne det varme vennskapet som skildres i filmen.
Arne Lindtner Næss har hatt regien på alle de tre filmene, og denne er mindre episodisk enn den første. Det fungerer veldig bra, for selv uten de store og dramatiske hendelsene blir du dratt inn i barnas fantasiverden. Næss har også evnen til å lokke frem det beste hos de to unge skuespillerne. De to sjarmtrollene dominerer filmen og stjeler lett scenene fra filmens mer erfarne skuespillere.
Filmen kan nok virke litt langdryg for voksne, men barna blir nok inspirert til å dra hjem og lage både pepperkaker og julekurver. For filmen er full av både sjarm og lun humor. Så får vi leve med at moralen, om at julestemning er noe vi finner i hjertene våre sammen med mennesker vi er glad i, er klistret tykt på og så sentimental at det nesten tipper over. Det er jo tross alt snart jul.