Å bruke tvillinger for å skape skrekk og ambivalens er en sliten klisjé innen horrorfilmsjangeren . I denne ungarske "krig som oppvekst"-filmen utnyttes klisjeen til fulle, på godt og vondt.
Vi følger to tvillinger i 10-årsalderen som blir utplassert hos bestemoren på landet når Annen verdenskrig bryter ut. Der utsettes de for en rekke overgrep og går etter hvert inn i en slags transe, som for å beholde sin forstand i en verden som har gått av skaftet. De står ikke frem med navn, de er bare Tvillingene, men deres opplevelser beskrives i detalj i en dagbok de fører.
Jeg har ikke lest den kritikerroste boken av Agota Kristof filmen er basert på, men kan tenke meg at vi får mer innsikt i de to guttenes indre liv der. Her forblir de en gåte, og det spiller regissøren Janos Szasz effektivt på, inntil et visst punkt. De to guttene i hovedrollene, brødrene Gyémánt, er uttrykksfulle og godt synkronisert foran kamera, og de synes drevet frem mot katastrofen av noe utenfor deres kontroll.
Szasz er ikke akkurat subtil i sin betoning av dette skjebnetunge, som slås an helt fra starten i form av en illevarslende trommelyd som følger oss frem til filmens blodige konklusjon.
Dette er ikke en film der de grenseoverskridende handlingene forklares på noe psykologisk nivå. Krig er helvete, konstaterer filmskaperne, så da må vi bare akseptere at ting skjer, brått og brutalt. Det fungerer så lenge filmen holder seg innenfor sitt særegne horrorunivers, der de blodige hendelsene like ofte holdes utenfor kamera som innenfor, eller gjenfortelles med barnetegninger.
Michael Hanekes faste filmfotograf Christian Berger gjør en strålende innsats for å sette menneskenes ondskap opp mot den ugjestmilde naturen, og det er slående, vakre bilder han gir oss. Men når filmen midtveis dreier over i en slags "holocaust-horror" blir det mer problematisk, og tvillingenes voldelige odyssé blir repeterende og vanskelige å fatte.
Da er det er enklere å forholde seg til bestemorens ondskap; hun er som snytt ut av brødrenes Grimms fortellerunivers. Det er veteranen Piroska Molnar som løfter denne groteske figuren til uante høyder, og hun er som skapt for rollen.